Ávila har den eldste og best bevarte bymur fra den spanske middelalderen. Byggingen av muren startet i 1090 men det meste av arbeidet ble utført utover slutten av det 12.århundre. Muren er bygd i en firkant, er 2516 meter lang og er gjennomsnittlig 3 meter bred. Den er forsterket med 82 store runde tårn som er omtrent 12 meter høye.

Det mektigste av tårnene er kalt Cimorro, ligger på den østelige siden og er i realiteten det robuste koret til katedralen. Ni porter fra forskjellige perioder gir adgang til muren. De eldste er San Vicente og Alcazar som er flankert av to tyve meters tårn og knyttet sammen med en bue.

Katedralen er den eldste i Spania og er i overgangen mellom rundbuestil og gotisk. arbeidet med katedralen startet i den andre halvdelen av det 12.århundre men ble ikke helt ferdig før i det 14.århundre. Grunnplanet er bygd som en basilika med ett midtskip og to sideskip, inndelt av nøkterne bæresøyler uten utsmykning. Katedralens underlige utseende skyldes det faktum at den er en del av muren og forsvarsverket i byen.

I den gamle delen av Avila er det de elegante palassene i renessanse stil som er mest iøyenfallende. Nevnes kan palassene til Velada, Aguilar y Torre Arias og Verdugo og Bracamonte familiene. Her finner en også herskapshusene til Onate, Deanes og markien av Las Navas.

I selskap med disse bygningene ligger flere klostre, av hvilke flere som Encarnacion de San Jose har tilknyttning til Santa Teresa de Jesus, en stor personlighet i spansk historie og litteratur på 1500-tallet. Hun ble født i avila og tilbrakte mange år her, hvor hun har etterlatt seg uutslettelige spor.

Det monumentale utseende til denne gamle kastiljanske byen er ikke begrenset til bymurene eller den gamle bydelen. Utenfor muren står flere kirker i rundbuestil. Blant disse må en spesielt nevne 1200-talls kirken San Vicente som har en praktfull gruppe skultpturer fra denne tiden. San Pedro kirken som er spesiell på grunn av dens utseende og form som gir inntrykk av klassisk midelaldersk renhet.

I tillegg må de små kirkene San Andres og San Segundo, sistnevnte med helgenens gravkammer ( et verk av Juan de Juni fra det 16.århundre ). Den gamle bydelen og bymuren kom på Unescos liste i 1985.