Frem til OL arrangementet i 1992 var Barcelona regnet som en tilbakeliggende, småskummel og halvsnuskete havneby. I dag er den katalanske hovedstaden en av verdens desidert mest populære storbydestinasjoner.

Barcelona og Madrid har rivalisert om økonomisk og politisk makt siden sistnevnte ble erklært Spanias hovedstad i 1561. Historisk sett er det imidlertid ingen tvil. Barcelona var sentrum i et omfattende Middelhavsrike, mens Madrid fortsatt bare var en maurisk utpost langt inne på det fjerne høylandet.

Catalonias hovedstad er definitivt en av verdens arkitektonisk mest spektakulære byer. Gamlebyens middelalderarkitektur utgjør en harmonisk og spennende kontrast til den berømte bydelen Eixamples modernisme og Art Nouveau. Gaudis banebrytende monumenter, som er å finne rundt om i stort sett hele byen i form av alt fra lyktestolper til bygårder, utgjør selve kronen på verket.

Gamlebyen
Mellom Plaça Catalunya og havnen ligger Barcelonas omfattende gamleby – Ciutat Vella, som blant annet inkluderer det gotiske kvarteret – El Barri Gòtic, og det livlige bar- og shoppingområdet La Ribera, også kjent som Born-Ribera. Begge er vel verdt å få med seg.

Santa Maria del Mar, ved enden av passeig del Born, er et av Barcelonas mest imponerende byggverk. Kirken ble konstruert i perioden mellom 1329 og 1383, som et resultat av at Jaume I et århundre tidligere hadde sverget at han skulle bygge en kirke som kunne våke over alle katalanske sjøfarere.   Santa Maria del Mar regnes som det fremste eksisterende eksempelet på gotisk middelhavsarkitektur.

Catedral de la Seu, den gotiske katedralen som ble oppført mellom 1298 og 1450, er en annen av gamlebyens store severdigheter. Lørdag ettermiddag, søndag formiddag og enkelte utvalgte kvelder, samles folk på Plaça de la Seu for å danse ”sardana”, en sirkulær folkedans som ansees som et av Catalonias fremste identitetsuttrykk.

Palau de la Música Catalana fra 1908 er flaggskipet blant Barcelonas modernistiske arkitektur, og bør regnes som et must for alle som avlegger byen et besøk. Det iøynefallende byggverket er et eget studie i farge og form. Om fasadene er imponerende er den innvendige dekoreringen en verden for seg selv. Palau de la Música Catalana befinner seg i Carrer Sant Francesc de Paula, like ved Via Laietana.  

Plaça Sant Jaume var sentrum for områdets romerske forum for 2.000 år siden. Nå huser plassen både Catalonias og Barcelonas politiske administrasjoner, i henholdsvis Palau de la Generalitat - det katalanske regjeringspalasset fra 1400-tallet, og Ajuntament - rådhuset, fra samme århundre.    

Andre attraksjoner
Den legendariske hovedgaten La Rambla, som avgrenser gamlebyen mot syd, er Barcelonas pulserende hjerte, og domineres av en salig blanding av barer, kafeer, aviskiosker, blomsterselgere, gatemusikanter, gjøglere, turister og innfødte. Federico Garcia Lorca skal ha sagt at La Rambla er den eneste gaten i verden han skulle ønske at ikke hadde noen ende.   

Det innendørs matmarkedet La Boquería, Mercat de Sant Josep de la Boquería, ved La Rambla er et av verdens største og mest berømte av sitt slag. Her får man kjøpt det meste av spanske og katalanske delikatesser. Hvis matinnkjøp ikke står på gjøremålslisten, finnes det en rekke små barer og restauranter som serverer lekkerbiskener på løpende bånd inne på markedsområdet.

Ved La Rambla ligger også Gran Teatre del Liceu, som er i godt selskap med operaen i Paris og La Scala i Milano når det snakkes om Europas flotteste operaer. Selv om opera kanskje ikke virker tiltrekkende på alle, bør man unne seg en omvisningsrunde for å ta ”Liseu” nærmere i betraktning.  

Det er umulig å reise til Barcelona uten å støte på navnet Antoni Gaudi, arkitekten som nærmest forandret historien med sine banebrytende konstruksjoner som ligger rundt om i hele byen. Gå ikke glipp av de mest kjente som; La Sagrada Familia, El Parque Güell, Casa Vicens og Casa Milà.  

Bydelen Eixample, like nord for Plaça Catalunya, ble utviklet etter rivningen av Barcelonas gamle bymur i 1860, da rike landeiere solgte sine herregårder og flyttet innover mot byen og velstående handelsmenn kom tilbake til hjemlandet etter å ha skapt seg formuer i det spanske koloniveldet. Eixample byr på noen av byens fineste Art Noveau bygninger.  

Barceloneta var en gang i tiden Barcelonas fiskerhavn. I 1753 ble havneområdet omgjort til boliger for familier som hadde mistet husene sine i La Ribera. Barceloneta er en trivelig og fargerikt bydel med trange gater og egen strand. Like ved ligger Port Olímpic og Ciutadella-Vila Olimpica, som ble konstruert i forkant av OL arrangementet i 1992.   

Museer
Picassomuseet, som legger beslag på ikke mindre enn fem renessansepalasser i Carrer Montcada i gamlebyen, er et av Barcelonas mest populære museer. Den permanente samlingen inneholder 3.600 arbeider, hvorav store deler er donert av Pablo Picasso selv, og hans personlige sekretær Jaume Sabartés. Museet tåler så absolutt et besøk, men forvent ikke å finne malerens mest berømte verker her.

Museu d´Història de la Ciutat- museet for byens historie, er et fascinerende museum som tar for seg Barcelonas historie fra de tidligste tider med iberiske bosetninger og frem til da romerne og senere vestgoterne dominerte i området. Fra utkikksposten i toppen av Torre del Rei Martí har man upåklagelig utsikt over det gotiske kvarteret. Museu d´Història de la Ciutat ligger ved Plaça del Rei i gamlebyen.

I det gamle kongelige katedrallignende skipsverftet fra 1200-tallet ved enden av La Rambla, ligger Museu Marítím, hvis samling blant annet består av gamle båter, deriblant en rekonstruert gallion, gallionsfigurer og navigasjonsutstyr fra tidligere tider.

Den amerikanske arkitekten Richard Meier har tegnet Museu d´Art Contemporani de Barcelona – museet for samtidskunst, som stod ferdig i 1992. Museet inneholder 1900-talls mestere som for eksempel Calder, Chillida og Tàpies. En guidet omvisning tar for seg filosofien bak abstrakt kunst. Museet for samtidskunst ligger ved Plaça dels Àngels.

Museu d´Història de Catalunya- museet for Catalonias historie, ved Plaça Pau Vila, er et interaktivt høyteknologisk museum hvor de besøkende blant annet kan prøve rustninger og ri på mekaniske hester. Generelt tar museet for seg Catalonias historie fra 3.000 år tilbake i tid og frem til i dag.  

Fundació Miró i Avenida Miramar er et av de beste stedene for å se moderne kunst i Barcelona. Både samlingen og bygget, som er tegnet av Josep Luís Sert, er donert av et av byens store bysbarn, maleren Joan Miró, som døde i 1983.      

Mat og drikke
Det katalanske kjøkken hører hjemme blant Spanias mest anerkjente. Hovedingrediensene er fisk, grønnsaker, kanin, and, lam og vilt, i tillegg til andre spesialiteter fra Middelhavet og Pyreneene, stikkordene er mar i muntanya – identisk med det mer kjente engelske uttrykket surf and turf.

Spisesteder i alle kategorier og alle prisklasser finnes over hele byen. Restaurantscenen er like stor som den er uoversiktlig. I tillegg dukker det til stadig opp nye steder, samtidig som andre faller fra. Det beste man kan gjøre hvis man er på jakt etter de store gourmetopplevelsene, er å skaffe seg en egen restaurantguide.   
 

Catalonias hovedstad har ekstremt høy bar- og kafétetthet, og det finnes alternativer for absolutt alle og enhver, enten man er ute etter hippe og trendy kafeer, eller små tradisjonelle tapasbarer. Sistnevnte finnes det mange av i områdene rundt Santa Maria del Mar og Passeig del Born. Ellers er hele byen full av skjenkesteder av alle slag.

Katalansk vin fra Penedésomårådet er populært i Barcelona, kanskje særlig den musserende – cava. Dessuten er lokale vinprodusenter fra Prioriat, Montsant, Empordà og Costers de Segre i ferd med å skape seg navn i spansk vinproduksjon.   

Shopping og uteliv
Akkurat som New York, er Barcelona en by som aldri sover. Vannhullene, som er mange i antall, er i praksis åpne døgnet rundt. Det er imidlertid ingen poeng å finne en nattklubb før 2-3 tiden på natten. Før den tid er det barene og restaurantene som gjelder.

Det er vanskelig å slå fast hvor man bør gå for å få maksimalt ut av en natt på byen i Catalonias hovedstad, det er nesten letter å slå fast hva man bør unngå. Det gjelder ført og fremst de mange diskotekene og musikkbarene i området Maremagnum nede ved havnen. Disse kan være livlige nok. Men minner nok mer om Benidorm enn om Barcelona.    

Dyre designerklær finner man fortrinnsvis i Passeig de Gràcia og i Avenida Diagonal mellom Plaça Joan Carles I og Plaça Francesc Macià. Det kryr av typiske spanske småbutikker som selger alt fra spanskprodusert skotøy til lokale håndverksprodukter i Carrer Ferran i det gotiske kvarter.

Antikvitetsinnkjøp gjøres i gamlebyen, Passeig de Gràcia og Bulevard dels Antiquaris. Smykkebutikker og gullsmeder ligger rundt Plaça del Pi, Carrer Banys Vells og Carrer Flassaders. Kunst kan kjøpes i de mange galleriene langs Carrer Consell de Cent. Ellers er selvsagt alle de kjente og mindre kjente varehuskjedene representert i Barcelona.