I 1998 beordret Baltasar Garzón arrestasjonen av den tidligere chilenske diktatoren, Augusto Pinochet, som førte til at Pinochet ble arrestert og satt i forvaring i Storbritannia.
I 2003 tiltalte Garzón Osama Bin Laden og andre medlemmer av Al Qaeda.
Senere prøvde Garzòn å ta ut tiltale mot seks høyt rangerte medlemmer av Bushadministrasjonen for deres rolle i å gi tillatelser til å utføre tortur den amerikanske marinabasen Guantanamo. Saken ble droppet etter press fra amerikanske myndigheter viser dokumenter publisert av WikiLeaks.
2.000 massegraver
Garzòn har i en årerekke vært en høyt respektert dommer. Ikke bare i Spania, men også internasjonalt. Men hans “graving” i Spanias nyere historie og jakt på korrupte politikere og pengene de har sendt ut av Spania skulle sette en ende for hans karriere i Spania.
I 2010 ble han tiltalt for å ha åpnet etterforskning av 19 massegraver etter den spanske borgerkrigen, der over 100.000 sivile spanjoler ble myrdet og gravlagt. I en av dem ligger trolig Spanias mest kjente dikter, Federico Garcìa Lorca fra Granada.
Spania er et land med flere skjulte og ”glemte” massegraver etter borgerkrigen. Glemt og skjult av autoritetene, men husket av folket som ikke har turt å snakke om dem grunnet frykt for hevnaksjoner og politisk forfølgelse. Etter dagens standarder er dette et klart brudd på menneskerettighetene.
I 1977, ved overgangen fra diktatur til demokrati, ble det signert en avtale om amnesti av de Franco-allierte. Til tross for at internasjonale lover sier at ingen slike amnesti kan la diktatorer og deres håndtlangere slippe fri for skyld har ingen etterforsket de kriminelle handlingene som ble utført under borgerkrigen. Dette ligger som et åpent sår blant den spanske befolkningen. I mange spanske landsbyer går døtre og sønner av fedre som ble regelrett henrettet av fascister og leiemordere rundt med viten at at deres fars drapsmann fortsatt går fri for skyld og straff i den samme landsbyen. Registre over hvem som ble leid inn av hvem for å drepe og hvor mye de fikk betalt ligger ofte godt dokumentert i rådhusets arkivet.
Et kart som ble offentliggjort av den tidligere PSOE-regjeringen viser hvor det ligger 2.000 massegraver. Av disse er det hentet ut 5.000 lik som har blitt flyttet til pårørendes egne familiegraver.
Mange spanjoler sier at Garzòn er den eneste autoriteten som har tatt folkets side.
På bakgrunn av tiltalen som er tatt ut mot ham, har han ikke fått praktisert som dommer siden mai 2010. For øyeblikket jobber han som rådgiver for Den internasjonale straffedomstolen i Haag.
Ble dømt
Dommer Garzòn har til sammen hatt tre rettssaker pågående mot seg. I en av sakene er han dømt skyldig.
I Valencia-regionen har det i løpet av de siste årene vært en stor korrupsjonssak oppe for retten som omhandler bestikkelser fra forretningsmenn i den såkalte Gürtel-saken, mottatt av toppene til Partido Popular i regionen.
Dommer Garzòn beordret telefonavlytting for å spore opp hvor og hvordan de mistenkte overførte store verdier ut av Spania til skatteparadiser i syd-Amerika. Millioner/milliarder euro som egentlig skulle gå til offentlige prosjekter, ble mulig tappet fra Valenciaregionen, Castilla-La Mancha og Madrid av de korrupsjonssiktede PP-politikerne, blant annet Valencias tidligere president, Francisco Camps (PP). Valenciaregionen er nå i en særdeles dårlig økonomisk situasjon, og det mistenkes at man har overbetalt for offentlig oppdrag gitt til de omtalte forretningsmennene. Og at det skal ha blitt gitt store “godtgjørelser” tilbake til polikerne som nå ligger i utenlandske skatteparadis.
Da noen av de siktede befant seg i varetekt beordret dommeren at samtaler mellom de siktede og deres advokater skulle avlyttes. Han mistenkte de siktede for å gi sine advokater instrukser om hvordan store verdier skulle føres ut av Spania.
Dommen
Torsdag 9. februar ble Garzon funnet skyldig for å a avlyttet tiltaltes samtaler med sine dommere. Han ble dømt til 11 år uten rett til å utføre sitt virke.
Avlytting mellom fengselsinnsatte og deres advokater kan bare brukes dersom det er mistanke om terrorisme eller ved at det er gitt tillatelse fra en høyere rettsinnstans. En tillatelse Garzòn ikke var autorisert til å gi.
Vil ikke grave i egen historie
Det var erklært amnesti både i Chile og Argentina da Garzòn tok ut tiltale og startet etterforskning mot Chiles diktator Augusto Pinochet og Argentinas marineoffiser Adolfo Scilingo for brudd på menneskerettighetene, men de spanske myndighetene syntes dette var greit og reagerte ikke på det. Men i Spania bruker høyresiden spanias eget amesti om forbrytelser utført under diktaturet for å stoppe Garzon.
Adolfo Scilingo sto bak drap og tortur, og deltok blant annet på ”dødsflyvningene” der argentinere ble dopet, avkledd, satt på et fly, og deretter dumpet i Atlanterhavet og elven Rìo de la Plata.
Det var også erklært amnesti i Spania etter den spanske borgerkrigen som en del av prosessen med å innføre demokrati i landet. Men, da Garzon åpnet etterforskning for at gjenlevende kunne få svar på hvor deres familiemedlemmer ligger gravlagt, ble det fremlagt protester og deler av rettsapparatet og myndighetene stoppet den anerkjente dommeren. De ønsker ikke at historien skal graves opp.
– Dette er dobbeltmoral, sier Garzòn.
Amnesty International støtter at Garzòn tilsidesatte den spanske amnestiloven for å etterforske og forfølge forbrytelser mot menneskeheten som ble gjort under den spanske borgerkrigen.
Garzòn fulgte internasjonal lov som ikke gir begrensinger for å etterforske forsvinning, tortur og andre forbrytelser mot menneskeheten.
Amnesty International har uttalt at de anser det som Spanias plikt til å etterforske sakene, straffeforfølge de mistenkte og gi full erstatning til ofrene.
Ofrene aldri hørt
1. Februar 2012 ville Høyesterett for første gang i historien lytte til ofrene etter forsvinningene under general Francisco Francos epoke.
To av disse har blitt brukt som vitner under en av Garzòns rettssaker han har pågående mot seg for å ha åpnet etterforskning av en sak som er lagt under amnesti.
Den første som vitnet i saken var Marìa Martìn Lòpez (81) fra Toledo. Hennes mor ble drept 21. september 1936, men hun vet ikke hvor graven ligger siden myndighetene har lagt lokk på saken.
Forsvaret til Garzòn prøver å vise hvordan han er den eneste som faktisk har gjort noe for ofrene etter borgerkrigen. Samtidig som Garzòn sitter på tiltalebenken, har arkeologer funnet en massegrav fra den spanske borgerkrigen der 17 lik ligger begravd i byen Gerena. Alle likene som ble funnet var levninger etter kvinner. Man tror at kvinnene har blitt samlet og skutt av Francos tropper for å ha vært i slekt med republikanere.
Internasjonale dommere og medier har fattet stor interesse for sakene mot Garzòn.
Det blir satt spørsmålstegn ved at en dommer selv blir satt på tiltalebenken for å starte etterforskning av de klare kriminelle handlingene mot menneskeheten som har pågått i hans eget land.
Eksperter hevder at tiltalen mot Garzòn står i konflikt med internasjonale juridiske standarder hvor man nettopp skal gjøre slik Garzòn har gjort, bruke internasjonal lov for å bekjempe brudd på menneskeheten.
Misunnelse blant dommerne
Tusenvis av spanjoler samlet seg i Madrids gater i slutten av januar for å protestere mot rettssakene mot dommer Garzòn.
Både politikere, kjente artister, foreninger og skuespillere tok del i demonstrasjonen og ropte: ”Folket er med deg” og ”Vi krever rettferdighet”.
For enkelte er dommer Garzòn en folkehelt som har gått i bresjen for å beskytte de undertrykte mot diktatorer og terrorister.
Andre påstår at Garzòn er en venstreorientert bråkemaker som har blitt altfor opptatt av seg selv og sin egen berømmelse.
Høyesterettsdommer Josè Antonio Martin Pallin, har uttalt til pressen at det er svært mange mektige krefter i Spania som ønsker at Garzòn skal dømmes.
Han uttaler at mange ønsker å hevne seg på dommer Garzòn fordi det er mye sjalusi blant dommere som er vant til diskresjon og beskjedne lønninger. De har ikke vært fornøyde med “superdommer” Garzòns internasjonale berømmelse og godt betalte foredrag og kurs.
+34 69 444 1084
