José Ortega y Gasset er sannsynligvis det største navnet i nyere filosofi på den iberiske halvøy. Hans tanker har påvirket etterfølgende generasjoner av spanske akademikere og intellektuelle. Ortega y Gasset var en selvstendig tenker, som falt i unåde da Franco kom til makten i 1939. Selv om han mistet professoratet ved universitetet i Madrid, klarte han likevel å gi hyppige forelesninger i sitt hjemland frem til sin død i 1955.

José Ortega y Gasset ble født i Madrid den 9. mai 1883. Hans familie tilhørte den spanske hovedstadens borgerskap. Som 8-åring ble José sent til jesuittskolen San Estanislao De Kostka i Malaga, hvor han ble værende i seks år.  

Den kommende filosofen ble født inn i en krets hvor kritisk journalistikk og politikk var en del av hverdagen. I 1867 grunnla hans morfar avisen El Imparcial, en av Spanias første politisk uavhengige aviser, som Josés far, forfatteren og journalisten José Ortega Munilla, senere ble redaktør for.

Studier
1897 begynte José Ortega y Gasset å studere ved det religiøse Universidad de Deusto i Bilbao. Deretter fulgte studier i litteratur og filosofi ved Universidad Central de Madrid, hvor han tok doktorgraden i filosofi i 1904.

Senere gikk ferden til Tyskland hvor han hadde studieopphold i Leipzig, Nürnberg, Köln, Berlin og Marburg. Da han kom tilbake til Spania får han en stilling universitetslektor i psykologi, logikk og etikk ved Escuela Superior del Magisterio de Madrid. Året etter blir han utnevnt til professor i metafysikk ved Universidad Central de Madrid.  

Fra og med 1917 leverer Ortega y Gasset, som også var kjent for å være en utmerket essayist, hyppige bidrag til avisen El Sol. I 1923 starter han avisen Revista de Occidente, hvor han forblir redaktør frem til 1936. I denne perioden sitter han også et år som stortingsrepresentant for León provinsen.
 

Borgerkrigen
Ved utbruddet av den spanske borgerkrigen i juli 1936 dukker en gruppe væpnede kommunister opp på døren hjemme hos en svært syk Ortega y Gasset. Han blir oppfordret til å skrive under på et opprop som tok avstand fra nasjonalistenes statskupp, og talte til fordel for republikken.

Filosofen nektet å ta imot dem. Isteden ble det datterens oppgave. Hun har i ettertid fortalt at hun etter til en dels svært hissig diskusjon fikk overtalt kommunistene til å omformulere oppropet å gjøre det mer avpolitisk og mindre bastant.

Da de kom tilbake med et nytt dokument skrev Ortega y Gasset under. Det samme gjorde mange andre samtidige intellektuelle, som Gregorio Marañón og Ramón Pérez de Ayala y Fernández del Portal. Episoden med oppropet blir omtalt i et senere essay.
 

Eksil
Som så mange av sine akademiske landsmenn reiser José Ortega y Gasset i eksil under borgerkrigen, til tross for at han er alvorlig syk. Flukten blir gjort mulig ved hjelp av broren Eduardos gode kontaktet innen den politiske venstresiden. Først går ferden til Paris, deretter til Nederland og Argentina, før han bosatte seg i Portugals hovedstad Lisboa i 1942.

Fra og med 1945 reiser han ofte til Spania. Men han har ikke lenger arbeid fordi Francoregimet har tatt fra ham professoratet ved Universidad Central de Madrid. Ortega y Gasset lykkes imidlertid med å opprette er privat institusjon - Instituto de Humanidades – hvor han holdt sine forelesninger.

I perioden mellom opprettelsen av instituttet og hans død i 1955, pendler den spanske filosofen mellom Madrid og flere europeiske land. Det var spesielt i Tyskland at han fant de intellektuelle forutsetningene han trengte for å kunne arbeide.

Filosofi
José Ortega y Gasset har levert betydelige bidrag innen en rekke filosofiske emner. For han var målet med filosofien å avsløre verdens fundamentale væren – ”el ser fundamental del mundo” – fordi han mente all filosofi har dette som utgangspunkt.

Den spanske tenkeren er også kjent for å legge stor vekt på omstendigheter – ”circunstancia”. I hans første bok, Las Meditaciones del Quijote fra 1914, skrier han; ”jeg er meg og mine omstendigheter. Hvis jeg ikke kan redde de, kan jeg ikke redde meg selv”.

Ortega y Gasset utviklet dessuten et eget fornuftsbegrep – La Razon Vital (”livsfornuften”) – som var et oppgjør med det tradisjonelle fornuftsbegrepet som hadde sitt opphav i den naturvitenskapelige revolusjonen på 1500-tallet, og som ble utgangspunktet for den filosofiske retningen rasjonalismen.

Den spanske filosofen mente at det tradisjonelle fornuftsbegrepet fungerte innen naturvitenskapene, men ikke innen humaniora, fordi det er utilstrekkelig i forhold til det å forstå hva livet dreier seg om. Dette er utgangspunktet for hans teori om ”Raciovitalismo” – ”livsfornuft”, som kan ses på som et angrep på det tradisjonelle fornuftsbegrepet, som ble formalisert av Rene Descartes.

Perspektivismen er en annen filosofisk sjanger som opptok Ortega y Gasset. Den går i korthet ut på at all persepsjon er subjektiv. Det vil si at det ikke finnes noen fellesnevner som alle mennesker kan nå via fornuften. Isteden ser hvert enkelt individ på verden fra sitt individuelle ståsted. Dermed kan to mennesker oppfatte verden på to helt forskjellige måter, ifølge Ortega y Gasset.

Innflytelse
José Ortega y Gasset har hatt unik innflytelse på spansk filosofi og åndsliv i det 20. århundre. Det er ikke bare på grunn av hans teorier, men også på måten han skrev på. Hans lette litterære stil har gjort han tilgjengelig for et stort publikum. Enkelte har sammenlignet hans språk med Cervantes´.

Blant kjente personer som har latt seg påvirke av den spanske filosofens tanker kan nevnes forfatterne Antonio Machado, Francisco Ayala, Octavio Paz og Mario Vargas Llosa, og filosofene Albert Camus og Ignacio Ellacuría.

Ortega y Gasset fikk dessuten i sin tid stort gjennomslag hos den såkalte Generación del 27 – en gruppe kunstnere og intellektuelle - med en rekke fremtredende medlemmer som for eksempel Luis Buñuel, Salvador Dali og Federico Garcia Lorca.

I 1978 ble La Fundación José Ortega y Gasset (FJOG) etablert i Madrid av filosofens datter Soledad Ortega Spottorno. FJOG er en privat institusjon dedikert til høyere studier innen samfunnsvitenskapelige fag og humaniora. Per i dag har FJOG blant annet en av Spanias mest respekterte ”tenketanker”.