John Haavardsholm og Edd Mikalsen har blitt veteraner innen norsk eldreomsorg på Costa Blanca. Men egentlig skulle de to sykepleierne bare ned for å starte et sykehjem og reise hjem igjen. I dag, mer enn ti år senere, driver de egen hjemmesykepleiertjeneneste og et alternativt feriesenter for eldre.

Midt på 90-tallet kjøpte Sagenebjørka stiftelsen i Oslo en tomt på Costa Blanca, John Haavardsholm og Edd Mikalsen fikk oppgaven med å reise nedover å starte sykehjemmet Finca El Romeral, som åpnet dørene i 1997.

- Meningen var at vi skulle starte sykehjemmet og være der i et år, og så reise hjem til Norge og våre respektive stillinger i Sagenebjørka stiftelsen igjen. Etter et år søkte vi om ett til og fikk det. Da det andre året var gått fikk vi kniven på strupen fra stiftelsen. Enten måtte vi komme tilbake, eller så måtte vi si opp jobbene vi hadde permisjon fra. Dermed bar det hjem til Norge igjen, mimrer John.

Snø i mai
John og Edd trodde i første omgang at de var ferdige med Spania for godt da de landet hjemme i en kald og snøfylt norsk hovedstad den 8. mars 1999. Den oppfatningen skulle fort forandres.

- Jeg husker at det var forferdelig mye snø, og at den lå til langt ut i mai. Drøyt tre måneder senere, nærmere bestemt på Sankthansaften, var det 11 grader, grått og tåkete. Det var så kaldt at vår spanskfødte hund nærmest nektet å gå ut for å gjøre fra seg. Den dagen bestemte vi oss. Neste dag sa vi opp jobbene våre, og da oppsigelsestiden var over kastet vi oss på flyet. Den første oktober var vi tilbake i på Costa Blanca igjen, forteller Edd, som tviler på at det blir noen flere forsøk på å flytte tilbake til Norge.

De to sykepleierne var fast bestemte på å forbli i Spania, og snart var de fleste broer til gamlelandet brent. Det betydde at de måtte ha noe og leve av.

- Costa Blanca hadde og har en aldrende norsk befolkning, hvor mange har forskjellige fysiske problemer. Derfor så vi raskt et behov og stiftet et norsk hjemmesykepleieselskap, Costa Blanca Nursing. Det ble en umiddelbar suksess, sier John.

Parkhjemmene
”Omsorgsgründerne” ville snart ha flere ben å stå på, og like før jul samme år startet de Parkhjemmene, som tilbyr opplevelsesferier og forskjellige typer omsorgstjenester til eldre fastboende og besøkende nordmenn på Costa Blanca. 

Det er intimt og hjemmekoselig i Parkhjemmenes nesten 500 kvadratmeter store villa, Parque Syrinx, i La Nucia. Inne byr huset blant annet på store salonger, bibliotek og bar, ute kan gjestene boltre seg på en diger terrasse med utsikt over Middelhavet, eller i hagen, som selvsagt har svømmebasseng. Hver kveld klokken 8 serveres felles middag. Da dekkes langbord med damaskduker og levende lys i den romslige spisestuen.  

- Vi er en liten institusjon hvor alle blir kjent med alle. Målet er at de besøkende skal bli en sammensveiset gjeng. Mange av gjestene våre sier faktisk at dette stedet minner dem og de ærverdige pensjonatene som fantes rundt omkring i gamle dager, forteller John.

Ideen til John og Edd er like genial som den er enkel. Ferie spekket med opplevelser rettet mot ”godt voksne”. Alt er inkludert og alt blir ordnet på forhånd. Gjestene fraktes fra dør til dør. Jungeltelegrafen, som blir drevet av fornøyde gjester, og en annonse i bladet ”Pensjonisten” sørger for fulle ordrebøker. 

Selvhjulpne gjester
Alderen til gjestene ligger fra 65 år og oppover, og mange har sine små problemer. Parque Syrinx er imidlertid langt fra noe pleiehjem, selv om brorparten av personellet har helse- og omsorgsbakgrunn.

- Våre gjester må være selvhjulpne. Her driver vi ikke med pleie, men med aktiviteter. Det vi tilbyr her er opplevelsesferier. Dette er for eldre mennesker som søker en litt annerledes ferie, noe litt utenom det vanlige. Vi har forskjellige aktiviteter på programmet nesten annen hver dag, og gjestene får se og oppleve ting de sannsynligvis ikke hadde funnet frem til på egenhånd. Vi ønsker at de som velger å reise med oss skal få med seg minner som varer livet ut, sier Edd.

Gjengangere
John og Edd opplever at mange av gjestene kommer tilbake år etter år, noen kommer også flere ganger i løpet av året.

- Et typisk eksempel er to enker eller andre enslige som reiser alene og blir godt kjent under oppholdet her. Neste år kommer de tilbake igjen, og da reiser de gjerne sammen som venner. Ellers kommer ofte folk to ganger i året, dem har vi mange av. Det er som regel rundt juletider. Normalt sett legger vi opp til fire ukers opphold, men en juletur varer vanligvis bare i tre. Da velger mange og bli igjen etter nyttår og ta en ny fire ukers periode, slik at de til sammen blir i syv uker, forklarer John.

Parkhjemmene er et rent privat tiltak og mottar ikke støtte fra noen. De har heller ikke formelle samarbeidepartnere, men det hender at de utveksler gjester med for eksempel Solgården.

- Vi samarbeider ikke formelt verken med det offentlige eller andre institusjoner. Men noen av våre gjester deler tiden mellom oss og Solgården. Det hender også at vi har fullt og anbefaler folk å prøve Solgården isteden, og noen ganger har de fullt og sender folk til oss. Dessuten hender det at gjester kommer hit og er oppholdet ut, så etter fire uker ønsker de å bli lenger. Hvis vi da har fullt kan vi sende dem en måned til Solgården, for deretter å ta de tilbake hos oss for fire nye uker, slik slipper gjestene å fly hjem til Norge mellom hvert opphold hvis de underveis bestemmer seg for at de ønsker å bli litt lenger, forklarer Edd.

Passe stort
Parkhjemmene sysselsetter totalt syv personer fordelt på hjemmesykepleien, de andre omsorgstjenestene og feriesenteret i La Nucia. Parque Syrinx har kapasitet på rundt 12 personer fordelt på 8 gjesterom. Og det foreligger ingen umiddelbare planer om å øke.

- Å utvide her ville ødelagt den intime atmosfæren og det unike ved konseptet. Vi opplever at vårt tilbud er svært populært og hele 80 % av våre gjester kommer tilbake til oss. En gang kom en gjest fem ganger samme år. Det vil si at han kom ned og ble i fem ganger fire uker uten å reise hjem, forteller Edd.

- Nei man skal være forsiktig med å forandre en oppskrift som fungerer så godt. Vi har selvsagt våre planer for fremtiden, men det kan vi ta ved en annen anledning. Her ved Paque Syrinx kommer vi til å fortsette som før. I hvert fall så lenge gjestene er fornøyde, og det tyder det meste på at de er. En gang overhørte jeg en gjest si til en annen at de ikke måtte snakke så mye rundt om dette stedet, fordi da ville det bli så populært at det ville bli umulig å få plass. Det tar vi som et tegn på at vi gjør ting riktig, skyter John inn, før de to ”omsorgsgründerne” må haste av sted. Gjestene har tatt plass i minibussen og venter spente på nye opplevelser.