Som en av sin tids fremste tenorer har Plácido Domingo opptrådt i de fleste av verdens berømte teatre og operahus. Gjennom en mer enn 50 år lang karriere på scenen har han tolket alt fra klassikere som Mozart og Handel til moderne komponister som kineseren Tan Dun.   

José Plácido Domingo Embil ble født i Madrid den 21. januar 1941, som sønn av sangerne Plácido Domingo Ferrer og Pepita Embil Echániz. I 1949, da Plácido var åtte år gammel, flyttet familien til Mexico City hvor foreldrene hadde fått arbeid som musikalartister.

Det var tidlig klart at den unge Plácido Domingo hadde helt spesielle musikalske evner. Allerede som lite barn fikk han tilnavnet ”El Granado”, fordi han til stadighet gikk rundt og sang ”Granada” av den meksikanske komponisten Agustín Lara. Sangen oppnådde mange senere verdensberømmelse da den ble fremført av ”de tre tenorer” José Carreras, Plácido Domingo og Luciano Pavarotti.

Musikkstudier
I Mexico begynte Plácido Domingo å ta pianotimer. Senere ble det studier ved kunstskolen la Escuela Nacional de Artes og musikkonservatoriet El Conservatorio Nacional de Música, hvor han valgte fagene piano og orkesterdirigering.

På musikkonservatoriet traff den unge spanjolen pianisten Ana María Guerra Cué, som han etter kort tid giftet seg med. I 1958 fikk de to musikerne sønnen José Plácido Domingo Guerra. Ekteskapet ble for øvrig en kortvarig affære.

Samme år som sønnen ble født, blir den nybakte faren med i rockebandet ”Los Black Jeans”, ledet av de meksikanske musikklegendene Enrique Guzmán og César Costa. Domingos oppgave er å være ansvarlig for koringen og justering av tonene.

Operadebut
Plácido Domingo debuterte som baryton den 12. mai 1958, i rollen som Pascual i operaen ”Marina”, i teateret Degollado i Guadaljahara i Mexico. Deretter følger blant annet roller i ”Rigoletto” og ”Diálogos de Carmelitas”. Den første offisielle forestillingen som tenor var som Alfredo i ”La Traviata” i Monterrey i 1959.

I 1962 gifter Plácido Domingo seg igjen. Denne gangen med den meksikanske sopranen Martha Ornelas, som han ble kjent med da han studerte ved El Conservatorio Nacional de Música i Mexico City. Samme år får han en stilling ved Israels nasjonale opera - la Ópera de Tel Aviv. Under to og et halvt år og 280 fremføringer i Israel la Domingo grunnlaget for sin kommende verdensberømmelse.

Dermed kan kona gi slipp på sin egen sangkarriere for å dedikere seg fullt og helt til oppdragelsen av de to barna Plácido Jr. og Álvaro, født henholdsvis i 1965 og 1968, etter at ekteparet forlater Midtøsten til fordel for Mexico igjen.

Internasjonal karriere
I 1966 står Plácido Domingo for første gang på en av verdens mest berømte operascener – the New York City Opera. Som hovedrolleinnehaver i den argentinske komponisten Alberto Ginasteras ”Don Rodrigo”. Forestillingen blir en kjempesuksess. Mye takket være den spanske tenorens innsats.
 

Det store internasjonale gjennombruddet kom i Hamburg i 1967. Samme år debuterer han for Østerrikes statsopera i Wien. Deretter går ferden blant annet til New York, Chicago, Milano, San Francisco, Buenos Aires og London.

Innen begynnelsen av 70-tallet har Domingo etablert seg som en av verdens fremste tenorer og han har opptrådt i alle verdens teatre og operaer av en viss betydning. Hans karriere beskrives som svært variert. Han har sunget på italiensk, fransk, tysk, spansk, engelsk og russisk, og han har tolket alt fra Handel og Mozart til Gustav Mahler og kineseren Tan Dun.

De tre tenorer
Den 7. juli 1990, i forbindelse med avslutningen på verdensmesterskapet i fotball, sto Luciano Pavarotti, José Carreras og Plácido Domingo på en spektakulær scene ved de gamle romerske badene - Le Terme di Caracalla – i Roma.

Det markerte innledningen på prosjektet ”De tre tenorer”, som kom i gang på initiativ fra den italienske produsenten Mario Dradi. Den første konserten ble realisert for å innbringe penger til stiftelsen - Fundación Carreras. Domingo og Pavarotti ble med for å støtte sin tenorkollega, som akkurat hadde gått gjennom en lengre behandling for leukemi.

”De tre tenorer” tar verden med storm, og har i ettertid blitt anerkjent som ”de som ga opera til folket”. I tillegg til et ukjent antall opptredener rundt om på hele kloden, produserte de flere album. Deriblant ”Carreras-Domingo-Pavarotti: The Three Tenors in Concert”, som har fått plass i Guiness Rekordbok som den mestselgende klassiske musikkutgivelsen noensinne.   

Repertoaret til de tre tenorene varierte fra pop og sanger produsert for Broadway til Puccinis ”Nessum Dorma” og den klassiske italienske balladen ”O Sole Mio”.  Til tross for den udiskutable publikumssuksessen har ”De tre tenorer” også måtte tåle kritikk.

Mange fintfølende operaentusiaster har hevdet at prosjektet først og fremst var en kommersiell pengemaskin. Det siktes da særlig til at de tre tenorene tjente mer enn en million dollar hver seg for hver gang de opptrådte i USA. Andre har ment at det er galt å synge opera med enorme høytaleranlegg på store idrettsarenaer som for eksempel Wembley.  

Meritter
I de siste årene har Plácido Domingo satset mer og mer på å dirigere både opera og symfoniorkester. Hans aller første opptreden som dirigent var for øvrig da han dirigerte ”La Traviata” i New York i 1973. Mens det internasjonale gjennombruddet kom da han dirigerte ”Carmen” i Sevilla i 1992.

Den lange og omfattende musikkarrieren har gitt Domingo mange verv. Siden 1996 har han vært kunstnerisk direktør ved Washington National Opera. Og i 1998 fikk han tilsvarende stilling ved The Los Angeles Opera, denne ble siden konvertert til administrerende direktør i 2003.

Den spanske tenoren har dessuten skrevet seg inn i historiebøkene som mannen som mottok mer enn en times sammenhengende applaus etter å ha hatt hovedrollen i ”La Boheme” i Wien, og mannen som, til tross for gråvær og regn, klarte og samle nesten en halv million publikummere til konsert i Central Park i New York.

Dessuten regnes Plácido Domingo som en betydelig filantrop. Da den meksikanske hovedstaden ble rammet av et større jordskjelv i 1985, hvor flere av den spanske tenorens nære familiemedlemmer omkom, deltok han personlig i redningsarbeidene. I ettertid har han arrangert en rekke konserter og spilt inn et album til inntekt for ofrene. Senere gjorde han det til en tradisjon å bistå økonomisk ved naturkatastrofer rundt om i verden.

Ubemidlede meksikanere har i mange år kunnet nyte godt av den berømte spanjolens innsats. I samarbeid med en av Mexicos største entreprenører, ga han sitt navn og bidro til å subsidiere utviklingen av en spesiell og ekstra billig hustype kalt "Plácido", som i senere har blitt konstruert i ti tusenvis av eksemplarer til glede for fattige familier.     
I 2009 ble Plácido Domingo utnevnt til æresborger av Mexico City, hovedsakelig på grunn av sin omfattende humanitære innsats. Den hedersbevisningen er imidlertid bare en av en lang rekke høythengende priser og utmerkelser han har tilegnet seg i løpet av sin mer enn 50 år lange karriere.