Det er den 23 februar 1981, det spanske demokratiet er kun to år gammelt: Oberstløytnant Antonio Tejero skyter ett skudd i taket på parlamentsbygningen og tvinger de folkevalgte til å søke dekning. De militære forsøker å ta over makten i Spania.

Den kortvokste mannen med komisk bart, kledd i Guardia Civil-uniform med tilhørende trekantet hatt ser ut som en tegneserieparodi av en kuppmaker. Men revolveren i hånden , og soldatenes maskinpistoler levner ingen tvil om at Tejero mener alvor.

Det er drøye fem år siden Franco døde, den spanske grunnloven er knapt to år gammel, og demokratiet har ennå ikke satt seg i Spania. Det er krise i økonomien, kaos i politikken og terroristaksjoner fra baskiske nasjonalister, ekstreme kommunister og fascister er dagligkost.

Savner Franco
Den 18. februar 1981 presenterer Calvo Sotelo sin regjering etter at Adolfo Suarez har måttet gå av som statsminister i Spania noen uker tidligere. To dager etter stemmes det over regjeringen i parlamentet, men Calvo Sotelo får ikke stort nok flertall til at ny regjering kan konstitueres. Dermed blir det ny avstemning den 23. februar.

Og nettopp dette er dagen da kuppmakerne forsøker seg. Det dreier seg om en gruppe militære som ønsker å få orden i sysakene. De savner tiden da Franco holdt både de venstreorienterte og separatistene i ørene med sin diktatoriske ledelse.

”Ned på gulvet!”
Soldatene entrer kongressbygningen ledet av Antonio Tejero som beordrer alle om å legge seg på golvet. Visepresident Gutiérrez Mellado, som dessuten er militær med generalløytnants grad, reiser seg og ber kuppmakerne om en forklaring, før han beordrer dem til å legge ned våpnene.

Men Tejero vil ikke høre på det øret. Han løsner et skudd mot taket, og soldatene hans fyrer av flere salver med maskinpistolene.

Visepresidenten viser ikke med en mine at han blir skremt av skuddene og blir stående. Tidligere president Adolfo Suárez og kommunistenes leder Santiago Carrillo nekter også å legge seg på golvet.

Sammen med 22 andre parlamentsmedlemmer blir de ført i arrest.

Tanks i gatene
Omtrent samtidig som dramaet i Madrid utspinner seg, beordrer generalkaptein Jaime Milans del Bosch tanks ut i gatene i Valencia og det blir erklært unntakstilstand. Andre militære ledere oppfordres til å slutte seg til kuppet.

I ettertid er kong Juan Carlos blitt stående som en slags demokratiets frelser i Spania. Han nekter å støtte kuppmakerne (til tross for at han i sin tid faktisk ble utpekt av Franco som arvtaker av makten.)

Kongen tar grep
Kongen kontakter en rekke av militære ledere og sikrer seg støtte til fortsatt demokrati i landet. Svarene fra mange av de militære er imidlertid ambivalente og mange avventer utviklingen før de bestemmer seg for å ta avstand fra kuppmakerne.

Klokken ett om natten taler Kongen for folket på statskanalen, kledd i hærens uniform. Han erklærer at han er i mot kuppet, og ber hæren om å komme til ro og støtte grunnloven.

Den hvite elefanten
Milans de Bosch blir fratatt sin grad og arrestert. Både han og de andre kuppmakerne dømmes til 30 års fengselsstraffer.

Hvem som virkelig sto bak kuppet og som skulle bli den nye lederen har aldri blitt avklart. 

Denne grå eminensen kalles på folkemunne bare ”Den hvite elefanten”.

Den 23. februar har en viktig symbolsk betydning i Spania. Det er derfor spansk media i disse dager bringer en rekke reportasjer og intervjuer med vignetten ”23-F”.

Av Trond Ola Tilseth