Costa Blanca har i tidligere tider vært bebodd av flere av de største og mektigste middelhavssivilisasjonene. Det arkeologiske utgravningsstedet Lucentum – også kjent som El Tossal de Manises – er et av kystens fremste minnesmerker fra disse stormaktsdagene.

Den iberisk-romerske byen Lucentum (”Lysets by”) befinner seg i bydelen Albufereta på nordsiden av Alicante sentrum. Arkeologene har datert de tidligste bosetningene som det er funnet rester etter til det fjerde århundre før Kristus.

Lucentum representerer en av de tidligste iberiske bosetninger i Contestanos – som omfattet dagens Alicantaprovins i tillegg til litt av Valenciaprovinsen og litt av Albaceteprovinsen. Ibererne fra Constestanos, som var avgrenset av Rio Segura i sør og Rio Jucar i nord, var blant de aller fremste iberiske sivilisasjonene og de drev utstrakt handel med blant annet både grekere og fønikere.

Handelen og det yrende flerkulturelle miljøet i området vakte romernes oppmerksomhet, og det var de romerske historikerne Plinio og Estrabon første gang benyttet navnet Contestania. Grekerne hadde tidligere kalt stedet Akra Leuk? – hvit fjelltopp – med referanse til fjellet el monte Benacantil, som ruver i sentrum av dagens Alicante.

Etter den andre puniske krigen, en av tre kriger mellom Roma og den fønikiske byen Kartago, kom kartagenerne til Alicanteområdet. De bygde opp igjen Lucentum på restene av de iberiske bosetningene, med det resultat at svært lite av det opprinnelig iberiske er bevart i dag.

Til tross for at både grekere, fønikere og kartagenere har satt dype spor etter seg, er det de romerske bosetningene som først og fremst dominerer i dagens Lucentum. I likhet med alle romerske byer var ”Lysets by” full av romerske bad, akvedukter, templer og offentlige plasser.

Fra og med det første århundre etter Kristus begynte El Tossal de Manises og forfalle, og i løpet av de to neste århundrene ble området i praksis forlatt. Mange historikere mener at dette skyldes fremveksten av nabobyen Ilici (dagens Elche), som var lettere tilgjengelig både til lands og til vanns. I det 9. århundre etter Kristus bygde maurerne en gedigen kirkegård oppå ruinene av Lucentum.

Oppdagelsen
Det var den arkeologen og forfatteren Antonio Valcárcel Pío de Saboya y Moura – bedre kjent som greven av Lumiares – som i 1780 konstaterte at restene av bosetningene i El Tossal de Manises tilhørte byen som var kjent som Lucentum. Den eksentriske og beleste greven hadde personlig stått for alle utgravningene for egen regning. Han avkreftet dermed den rådende teorien om at den romerske byen Lucentum lå langt utenfor Alicante.

Senere kom andre kjente spanske arkeologer til stedet. De var først og fremst på jakt etter greske og fønikiske bosetninger. Disse prosessene pågikk frem til tidlig i det 20. århundre. Det 30.000 kvadratmeter store utgravningsområdet som utgjør dagens Lucentum ble erklært som historisk kulturminne i 1961. I forkant av denne erklæringen holdt området på å bli offer for utbyggernes ukontrollerte boligspekulasjon.

Lucentum har en privilegert beliggenhet oppe på en topp med full utsikt over bydelen Albufera. Byen er omgitt av en gammel bymur. Denne utgjør omtrent de eneste restene fra de opprinnelige iberiske bosetningene. I tillegg til bosetningene, er det funnet et stort antall gjenstander fra flere sivilisasjoner. Det store flertallet av disse er bevart i Museo Arqueológico de Alicante (MARQ).

Svensk pioner
Det var på mange måter Solveig Nordtröm som reddet Lucentum fra å bli dekket igjen av betong og murstein. Den svenske arkeologen kom til Spania og slo seg ned i Alicanteområdet i 1955. Til å begynne med arbeidet hun ved et utgravningssted i Guardamar del Segura. Senere var hun sentral i reformeringen av MARQ.

Nordtröm holdt på med sin doktorgrad i arkeologi ved universitetet i Alicante da hun fikk høre om planene om å jevne restene av Lucentum ved jorden for gi plass til boligspekulantene. Den kvinnelige arkeologen var ikke sen om å stille seg i opposisjon til Francoregimet som hadde gitt grønt lys for utbygningsplanene.

Solveig Nordtröm kontaktet et vidt spekter av internasjonal presse og la seg personlig ned foran gravemaskinene som kom for å rive. For Nordtröm var Lucentum for lengst en del av verdens kulturarv, som på ingen måter kunne ofres for at noen var grådige og ønsket å tjene store penger.

Nordtröm fikk snart lønn for strevet. Pågrunn av pressedekningen stoppet arbeidene opp. Noe som ga den svenske fønikereksperten tid til å kontakte det spanske utdanningsdepartementet med oppfordring om å kjøpe tomtene som Lucentum strakk seg over. Departementet tok arkeologens ord til etterretning og kjøpte etter hvert tomtene.

Det skulle likevel ennå gå mange år før spanske myndigheter begynte å ta Lucentumprosjektet seriøst. Først på 1990-tallet ble det satt i gang profesjonelle restaureringsarbeider. En del av Lucentum er i dag åpen for publikum. Der kan man blant annet se rester etter den iberiske bymuren, noen romerske bad og den mauriske kirkegården.  

De siste årene har det pågått kontinuerlige utgravningsarbeider ved El Tossal de Manises. Det er ventet at stedet kommer til å øke både i historisk betydning og omfang etter hvert som utgravningene skrider frem.