Forskere ved det kjente utgravningsstedet Atapuerca i Nord-Spania har oppdaget verdens eldste menneskelige DNA. Genmaterialet som er analysert kommer fra et skjelett som skal være 400.000 år gammelt. Funnet kan bidra til økt forståelse om menneskeslekten og dens utvikling.

Det nye DNA-funnet i Atapuerca (Castilla og León), som er presentert i vitenskapsmagasinet Nature, åpner for nye spørsmål og ny debatt på forskningsfronten. Ved å sammenlikne funnet med liknende funn gjort andre steder, håper man nå å kunne si mer om menneskets utvikling med de forskjellige artene og fasene i evolusjonen.

Resultatene fra DNA-analysen skal være overraskende for forskerne. Genmaterialet er hentet ut av lårbenet fra en type menneskeskjelett som ble funnet på dette stedet på 1990-tallet. Tidligere har man antatt at disse beinrestene enten tilhørte neandertalere eller forgjengeren homo heidelbergensis som levde i Europa fra 600 000 til 250 000 år siden og som er regnet som stamfar til både neandertalere og det moderne mennesket (homo sapiens). I stedet har det nye arvestoffet likheter med en annen menneskeart som også springer ut av heidelbergmennesket, den såkalte homo denisova.

Man vet ennå ikke hva en eventuell sammenheng mellom funnet i Atapuerca og denisovamennesket betyr. Funnet har imidlertid gitt arkeologene et nytt spor å følge. I følge artikkelen i Nature skal en av teoriene være at likheten mellom det nye genmaterialet og denisovamennesket avslører at det har foregått en forplantning mellom heidelbergmennesket og det som regnes som forgjengeren homo antecessor. Forskning på menneskets opprinnelse er omfattende men også oppstykket og preget av usikkerhet og uenighet om hvordan de arkeologiske funnene skal forstås. Med det nye DNA-funnet i Atapuerca håper man å kunne bidra til mer klarhet rundt de forskjellige teoriene.

(Bilde: Kranium fra heidelbergmennesket funnet i Atapuerca i 1992. Wikimedia Commons)