Profil – Juan Carlos I de España

Publisert

Juan Carlos I er mer enn bare en konge for mange spanjoler. Hadde det ikke vært for hans innsats hadde trolig ikke overgangen fra diktatur til demokrati gått så smertefritt som den gjorde. I 1947 ble han utnevnt til Francos etterfølger. 28 år senere krones han som Juan Carlos I de España.

Juan Carlos I (Juan Carlos I de Borbón) ble født som Juan Carlos Alfonso Víctor María de Borbón y Borbón-Dos Sicilias den 5. februar 1938, i Roma i Italia, hvor den spanske kongefamilien hadde vært i eksil siden den andre spanske republikken ble proklamert i 1931.

Han er sønn av Juan de Borbón y Battenberg, greven av Barcelona, og María de las Mercedes de Borbón-Dos Sicilias y Orleans, prinsesse av kongehuset Borbón, og datter av Alfonso XIII de Borbón, som var konge i Spania fra han ble født i 1886 og frem til 1931.

Barndom
Juan Carlos tilbrakte sine første barndoms år i Italia. Etter en avtale mellom hans far og Franco i 1948, om at 10-åringen skulle få komme til Spania og ta sin utdannelse der, satte han for aller første gang sine ben i foreldrenes hjemland.

Etter fullført ungdomsskole og eksamen artium, begynte Juan Carlos på militærakademiet i Zaragoza i 1955, deretter flyttet han over til marinens akademi i Pontevedra i 1957, før han fortsatte på luftvåpenets akademi i San Javier i Murcia i 1958. Året etter avsluttet han sin militære utdannelse.

På skjærtorsdag i 1956, i kongefamiliens bolig i Estoril, avfyrte den da 18 år gamle Juan Carlos en revolver ved et uhell. Med det resultat at hans yngre bror Alfonso, som ble rammet av skuddet, døde av skadene han pådro seg.

Hendelsen medførte uoverensstemmelser i kongefamilien. Juan Carlos onkel, Jaime de Borbón, som tidligere hadde sagt fra seg arveretten, mente Alfonsos død burde få konsekvenser for arverekkefølgen og satte i ettertid i gang en omfattende juridisk etterforskning.

Familieliv
Juan Carlos de Borbón giftet seg med prinsesse Sofia av Hellas og Danmark i 1962. Det spanske kongeparet har tre barn Elena de Borbón y Grecia (la infanta Elena, duquesa de Lugo), Cristina de Borbón y Grecia (la infanta Christina, duquesa de Palma de Mallorca) og Felipe de Borbón y Grecia (principe de Asturias).

Kongefamiliens offisielle bolig er el Palacio Real de er en Madrid. Denne benyttes imidlertid kun til offisielle seremonier og representasjon. Kongeparet bor i el Palacio de la Zarzuela, hvor også prins Felipe bor i det relativt nybygde Pabellón del Príncipe. Elena og Cristina bor i private leiligheter i henholdsvis Madrid og Barcelona.

Juan Carlos I de España er verdenskjent for sin innsats ved Spanias overgang til demokrati og har vunnet høythengende internasjonale priser for denne anstrengelsen. Han er ellers æresdoktor ved flere av verdens fremste universiteter, deriblant Bologna, Oxford, Cambridge, Harvard og Sorbonne.

Utnevnt til prins
I 1947 utarbeidet Francoregimet den såkalte La Ley de Sucesión en la Jefatura del Estado – “loven for etterfølgelse i statslederrollen”. Ifølge loven, som regnes som en av de åtte fundamentale lovene under diktaturtiden, kunne Franco personlig peke ut sin etterfølger. Hans valg måtte imidlertid godkjennes på høyeste politiske hold.

Franco foreslo at Juan Carlos skulle overta statslederrollen med tittelen konge. Forslaget ble vedtatt i juli 1969. Etter at Juan Carlos hadde sverget å videreføre Francos lover og ideer, eller sagt med andre ord, videreføre fascismen og det falangistene sto for.

Egentlig var det Juan Carlos far, Juan de Borbón, som sto først i arverekkefølgen. Men det kjølige forholdet mellom han og Franco, gjorde at sistnevnte hoppet over ett ledd og isteden foreslo sønnen, som ble utnevnt til Príncipe de España mens Franco fortsatt levde.

Juan Carlos aksepterte utnevnelsen, noe som medførte interne uoverensstemmelser i det spanske kongehuset som fortsatt oppholdt seg i eksil. Offisielt sa ikke Juan de Borbón fra seg arveretten før i 1977.

Franco dør
Fra den 19. juli til den 2. september 1974 og fra den 30. oktober til den 20. november 1975, virket Juan Carlos som Spanias statsoverhode i Francos sykefravær. Da diktatoren døde den 20. november, sverget prinsen nok en gang på å ivareta hans prinsipper og ideologi. Den 22. november 1975 blir Juan Carlos kronet til Juan Carlos I de España.

Den nyinnsatte kongen baserte seg på falangistenes prinsipper som avtalt da han fremmet et forslag om en folkeavstemming angående politiske reformer – Referendum para la reforma politica – som ble vedtatt med 94 % oppslutning i 1977. Det ble begynnelsen på Spanias overgang til demokrati – la Transición Española hacia la democracia.

Grunnloven
Etter at prosessen med overgangen til demokrati var igangsatt, fikk Spania sin nye grunnlov – La Constitución Española – i 1978. Den erklærer landet som et konstituert monarki, og definerer Spania som en sosial og demokratisk stat med individuelle rettigheter og flerpartisystem. Artikkel 57 i grunnloven av 1978 erklærer at Juan Carlos er den rettsmessige arvtager i det spanske kongehusets arverekkefølge.

Juan Carlos I de Españas innsats for Spanias overgang til demokrati ble godt mottatt av det spanske folk og ikke minst av faren, Juan de Borbón. Forholdet mellom far og sønn hadde til tider vært kjølig etter at sistnevnte i 1969 sverget å ivareta Francos ideologi da han ble utnevnt til hans etterfølger. Ved minst en anledning, under en offisiell seremoni i Italia, nektet Juan de Borbón å ta sin sønn i hånden. Hendelsen ble filmet og ble vist på nyhetssendinger verden rundt.

Kuppforsøk

De første fem til seks årene etter Francos død var skjøre hva politiske forhold angikk i Spania. Selv om det store flertallet av befolkningen var for demokrati, fantes det fortsatt krefter som ønsket seg tilbake diktaturet og fascismen.

Den 23. februar 1981 står Juan Carlos I overfor sin kanskje mest alvorlige utfordring i hele sin regenttid. Midt under statsminister Leopoldo Calvo-Sotelos innlegg i parlamentet, stormer Guardia Civil tropper inn og tar samtlige representanter som gisler. Kuppforsøket er ledet av oberstløytnant Antonio Tejero.

Omtrent samtidig som troppene trenger seg inn i parlamentet i den spanske hovedstaden, sender general Jaime Milans de Bosch militære styrker utstyrt med tanks inn i Valencias gater. Flere andre steder i landet ble det også utført aksjoner i forbindelse med kuppforsøket, som i ettertid har blitt kjent som ”23-F”. Blant annet tok kuppmakerne kontroll over TV kanalen Televisión Española (TVE) i Madrid.

Juan Carlos I de Españas inngripen under kuppet var ifølge historikerne fundamental i forhold til hvorvidt det skulle lykkes eller ikke. Kuppmakerne hadde trolig basert seg på kronens støtte, men i en direktesendt TV sending fordømte kongen kuppet på det sterkeste, noe som etter kort tid endte med at kuppmakerne gav opp.

Etter det mislykkede kuppet stabiliserte det politiske klimaet i Spania seg, og selv politikere som utgangspunktet var imot monarkiet trykte kongen til sitt bryst. Dagen etter uttalte Santiago Carillo, daværende generalsekretær i det spanske kommunistpartiet, ”i dag er vi alle monarkister”. Kun få år tidligere hadde både Carillo og samtlige av hans partifeller stemt imot at Spania skulle bli et konstituert monarki.

Likte du artikkelen? Meld deg på nyhetsbrevet eller følg oss på Facebook! Føler du deg generøs, spander gjerne en kaffe på redaksjonen?? 🚀☕ Takk!

Forsikring av leiebil i Spania?

Spørsmål om forsikring av leiebil i Spania er et tema som går igjen blant nordmenn som leier bil i Spania. Mange er usikre på hva "standard" forsikring inkluderer og...

Nyttig å vite:

Relevante nyheter