Dramatikeren Lope de Vega er en av de fremste representantene for den såkalte gullalderen i spansk litteratur, og blir av mange litteraturhistorikere beskrevet som ”Spanias Shakespeare”. Hans litterære arv omfatter rundt 400 skuespill.
 
Félix Lope de Vega y Carpio ble født i Madrid den 25. november 1562. Hans far, Félix de Vega, livnærte seg med å brodere, om hans mor vites svært lite.
Det ble tidlig klart at den unge Lope de Vega hadde spesielle intellektuelle evner. Som femåring leste han både kastiljansk og latin, fem år senere oversatte han klassiske vers fra latin, og da han var 12 år, skal han ha skrevet sitt første skuespill.

Student og militær
Da Lope de Vega fylte 14 år, ble han skrevet inn på jesuittskolen, Colegio Imperial, i Madrid. Senere ble han sendt videre til universitetet La Universidad de Alcalá, i utkanten av den spanske hovedstaden, han ble imidlertid aldri uteksaminert.

Mange historikere har påpekt at hans noe uregjerlige oppførsel og konstante kvinnejakt, trolig passet svært dårlig inn i det strengt religiøse utdannelsesbildet, og at han derfor aldri fikk gå opp til eksamen.

Uten noen formell utdannelse livnærer Lope de Vega som sekretær for en rekke aristokrater og komedieforfatter, før han verver seg i marinen i 1582. Den 26. Juli samme år, deltar han i slaget om øya Terceira -  Batalla de la Isla Terceira – hvor hans senere venn, Álvaro de Bazán, var øverstkommanderende.

Sommeren 1588 reiser han igjen ut for å kjempe for sitt fedreland, denne gangen er han med den ”uovervinnelige” spanske armada på vei for å angripe England. Oppdraget mislykkes fullstendig, og Lopes skip, San Juan, er et av få som vender tilbake til Spania.

Tilbake fra eksil
I tiden mellom slaget om Terceira og den mislykkede offensiven mot England, blir Lope de Vega utvist fra Castilla i en åtteårsperiode etter å ha ærekrenket en finere familie i en rekke tekster han skrev etter et brutt kjærlighetsforhold til familiens datter.

I 1595, etter dronning Isabellas død, er han imidlertid tilbake i Madrid, hvor han fortsetter sitt turbulente kjærlighetsliv, i denne perioden får han flere barn med minst to forskjellige kvinner. Samtidig som har fortsetter med skrivingen og sekretærarbeidet.

De første årene i det 17. århundre er hans litterært mest produktive. Fra og med 1610 blir hans verker mer preget av religiøsitet. Og i 1612 ordineres han som jesuittprest, uten at det skal ha påvirket hans trang til og stadig nedlegge nye kvinner.

Siste år
Etter 1610 gjennomgår Lope de Vega en alvorlig personlig krise etter at hans angivelige favorittsønn, Carlos Félix, dør av sykdom. I 1612 dør også sønnens mor, Juana de Guardo, i barselseng. Omtrent samtidig forsvinner Lopes mangeårige elskerinne, Micaela de Luján, ut av hans liv for alltid.

Lope de Vega skal ha vært dypt affektert av summen av disse hendelsene, som historikerne mener bidro til hans plutselige religiøse omvendelse. Tidligere hadde han vist alt annet enn respekt for kirken og det fromme liv.

Den 27. august 1635 dør Lope de Vega i Madrid. Han ender sine dager som en fattig mann, ettersom alle hans inntekter de siste årene skal ha blitt donert til religiøse formål. Den litterære arven etter Spanias største dramatiker er derimot stor, rundt 400 av hans skuespill har overlevd historiens gang. Trolig skrev han mange flere.    

Lopes verker
Lope de Vega var en svært arbeidsom forfatter. Og hans produksjon omfatter blant annet komedier, historiske dramaer, samtidsdramaer, romaner og noe poesi. Blant de mest kjente skuespillene kan nevnes ”Maestro de Danzar”, ”Azero de Madrid”, ”Noche de San Juan”, ”Jerusalem Conquistada”, ”Pastores de Belen” og ”Dorothea”.

Temaene i Lope de Vegas verker varierer, det samme gjør til dels kvaliteten. Som de fleste forfatterne fra den spanske litterære gullalderen, var Lope innom de fleste sjangre. Det er imidlertid skuespillene han er mest anerkjent for, derav betegnelsen ”Spanias Shakespeare”.

Per i dag er det kun Don Quijotes far, Miguel de Cervantes, som rangeres over Lope de Vega i den spanske litteraturhistorien. 

Andre kjente spanske profiler

El Greco

Diego Velázquez

Pablo Picasso

Luis Buñuel

Baltasar Garzón

Antoni Gaudi

Francisco Goya

Miguel de Cervantes

Federico Garcia Lorca