I 1605 kom første del av boken som skulle forandre litteraturhistorien for alltid. Fortellingen om den desillusjonerte ridderen Don Quixote fra La Mancha, blir fortsatt den dag i dag regnet som en av de beste og viktigste romaner som noensinne er skrevet.

Miguel de Cervantes Saavedra ble født i Alcalá de Henares like utenfor Madrid i 1547. Hans far Rodrigo, som jobbet som medisinsk personell i det militære, yndet å utgi seg som både adelig og gentleman, til tross for en relativt beskjeden inntekt.

Hans mor var etterkommer av en adelsmann som hadde mistet sin formue, og som måtte selge sin datter til ekteskap. Ellers vites ikke stort om Cervantes´ barndom. Mye tyder på at familien stadig var på flyttefot, og at faren var plaget med en stadig større gjeld.

Militær karriere  
Det er uvisst hvorfor Miguel de Cervantes etter hvert forlot Castilla og dro til Italia. En teori går ut på at han flyktet fra en arrestordre etter å ha skadet en viss Antonio de Sigura i en duell. Det var uansett ikke uvanlig på den tiden at unge spanjoler reiste til Italia for å komme i gang med en eller annen karriere.

Innen 1570 hadde Cervantes vervet seg i den spanske marinens eliteavdeling – Infanteria de Marina – som var stasjonert i Napoli, som den gangen var underlagt den spanske tronen. I 1571 mønstret han på militærskipet ”Marquesa”, som var en del av flåten til den ”Hellige Ligaen”, et samarbeidsprosjekt mellom blant andre paven og Vatikanet, Spania, og bystatene Venezia og Genova. I oktober samme år overvant de den ottomanske flåten i nærheten av Korint.

Under slaget var Cervantes utslått av sterk feber, men han skal likevel ha insistert på å få kjempe. Hans innsats blir i ettertid beskrevet som heroisk. I kampen mot ottomanene ble han skutt tre ganger. To ganger i brystet og en gang i armen, sistnevnte tilfelle ender med amputasjon.

Fangenskap
Etter slaget ved Korint lå Cervantes rundt seks måneder på sykehus, før han igjen var klar til å delta i kamphandlinger. Fra 1572 til 1575 fortsatte han sin militære karriere i Napoli.   

I september 1575 er Miguel de Cervantes på vei fra Napoli til Barcelona med skipet ”Sol”. Med seg har han flere anbefalelsesbrev til kongen. I det de nærmer seg den katalanske kysten, blir de uten forvarsel angrepet av algeriske pirater.

Etter å ha ytt betydelig motstand, som kostet både kapteinen og flere av besetningsmedlemmene livet, må ”Sol” gi tapt. De overlevende blir tatt til fange og fraktet til Algerie, hvor de ble solgt som slaver.

Etter fire fluktforsøk og fem års fangenskap klarer endelig Cervantes´ foreldre, ved hjelp av den katolske kirken, å samle sammen løsepengene som skal til for å få sønnen hjem. Fangenskapet i Algerie har senere inspirert flere deler av forfatterskapet, uten at det noen gang blir brukt i en direkte selvbiografisk form.

Nomadetilværelse    
I 1584 gifter Miguel de Cervantes seg med den mye yngre Catalina de Salazar y Palacios i Toledo. I de neste 20 årene lever han en slags nomadetilværelse, mens han livnærer seg som skatteinnkrever og agent for den spanske armada. Før han i 1606 bosetter seg permanent i Madrid.

Etter å ha giftet seg begynte Cervantes å skrive for alvor. Debuten kom i 1585 med romanen La Galatea. Men perioden var også til tider svært turbulent. Blant annet ble han fengslet ved minst to anledninger.

En gang måtte han i gjeldsfengsel etter at han fikk skylden for en feilslått investering han hadde foretatt med innkrevde penger. Det fikk han etter hvert til å fratre skatteinnkrever stillingen, og hengi seg til skrivingen på heltid. I 1604 ble han fengslet igjen for et mord han ikke hadde begått. Det siste fengselsoppholdet var imidlertid kortvarig.

Don Quixote
I 1605 kom endelig det litterære gjennombruddet med første del av Don Quixote, El ingenioso Hidalgo Don Quijote de la Mancha. Historien om den smårare og uheldige, men modige og utholdende ridderen Don Quixote, hans trofaste våpendrager Sancho Panza og hesten Rocinante, ble straks en suksess hos publikum.

Verket, som ofte refereres til som den første moderne roman, er like omfattende som komplisert, og handler om mennesket på grensen mellom fantasi og virkelighet, mellom fornuft og ufornuft. Forfatteren tar i bruk avanserte teknikker som først og fremst forbindes med langt nyere litteratur.

Don Quixote, hvis andre del ble publisert et tiår etter den første, er definitivt det mest betydelige litterære verket fra den såkalte spanske ”gullalder”, og trolig det mest betydelige litterære verket noensinne skrevet på spansk. Romanen figurerer til stadighet den dag i dag høyt på listen over historiens mest betydningsfulle bøker. I 2002 ble den kåret til verdens beste bok av en jury bestående av verdens mest kjente forfattere. Don Quixote er oversatt til alle verdens kjente språk, og har frem til i dag blitt trykket i 700 opplag.    

Gode år
Etter brakgjennombruddet med Don Quixote, gikk Miguel de Cervantes en god og produktiv tid i møte. I 1613 kom en novellesamling ved navn Novelas Ejemplares og i 1615, samme år som andre bind av Don Quixote, kom en samling komedier som aldri hadde vært oppført Ocho comedias y ocho entremeses, nunca representados.

Den 22. eller den 23. april 1616 dør Miguel de Cervantes i Madrid. Den 23. Samme år døde Cervantes´ berømte britiske kollega William Shakespeare. Det motiverte UNESCO til å erklære den 23. april som den internasjonale bokdagen.

Nøyaktig hvor Cervantes er gravlagt vites ikke. Man vet at han, etter sitt eget ønske, ble gravlagt i et kloster. Da nonnene noen år senere flyttet til et annet kloster, tok de sine døde med seg. I denne flytteprosessen forsvant de siste sporene etter Spanias mest berømte forfatter noensinne.   

Utvalg av Miguel de Cervantes verker:

La Galatea 1585
El trato de Alger (Livet i Alger), mellom 1582 og -87
La Numanci, mellom 1582 og -87
Don Quijote, del 1, 1605
Novelas ejemplares (Mønsternoveller), 1613
Ocho comedias y ocho entremeses, nunca representados (Åtte komedier og åtte mellomspill, aldri oppført), 1615
Don Quijote, del 2, 1615

Andre kjente spanske profiler

El Greco

Diego Velázquez

Lope de Vega

Pablo Picasso

Luis Buñuel

Baltasar Garzón

Antoni Gaudi

Francisco Goya

Federico Garcia Lorca