11 fast ansatte og 60 frivillige tar imot ca. 40.000 besøkende i året ved Den Norske Sjømannskirken i Torrevieja. Det blir mye vaffelrøre, kaffe og risengrynsgrøt. Men kirken har langt flere funksjoner enn som så.

Det er litt stille før stormen ved sjømannskirken i Torrevieja, eller Prinsesse Märtha Louises Kirke som den egentlig heter. Storinnrykket er ikke ventet før siste halvdel av oktober. Men det betyr ikke at staben ligger på latsiden. Inne i kirken er sesongforberedelsene i full gang, og lekestativene på plassen utenfor er preget av hektisk aktivitet.

- Det er ”foreldre-barn treff”, som arrangeres hver fredag mellom kl 10 og kl 12. Meningen er å ha et tilbud til små barn, primært førskolebarn, både fastboende og besøkende. Da har vi lek, sang og selvsagt vafler, forklarer kateket Ingeborg Skagestad.   

”Misjonsfossilet”
Sjømannsprest Helge Pettersson er nestor og daglig leder i kirken som ble innviet av Prinsesse Märtha Louise i 2004. Han har vært tilknyttet sjømannskirken siden 1971, og er som et slags ”misjonsfossil” å regne.

- Det ble sjømannskirken fordi jeg liker modellen. Vi er et kristent, sosialt og kulturelt senter for nordmenn i utlandet. Det som gjør det ekstra interessant er å bo og arbeide i andre land, og å kunne være med å bygge broer mellom nordmenn og de forskjellige kulturene og landene vi oppholder oss i.

I sin snart 40-årige karriere har Pettersson tjenestegjort i en rekke land, deriblant; Brasil, U.S.A, Belgia, Luxemburg, Den Persiske Gulf og England.

- Vi prøver å være et hjem bortefra hjemme. Et sted hvor folk som bor utenlands for kortere eller lengre tid, eller folk som er på reise, kan komme og få omsorg og hjelp. Vi er her for å gråte med de gråtende og le med de glade. Det er mellom 10 og 12.000 fastboende nordmenn på denne delen av Costa Blanca, og kirken har rundt 40.000 besøkende i året. Vi når ikke alle, men gjør vårt beste. Hit kan folk komme med hva som helst de måtte ha på hjertet. Våre ansatte er vant til å omgås mennesker, sier Helge Pettersson, som også er president for alle de norske sjømannskirkene i Spania (Iglesia Noruega en España), til sammen syv stykker.
 

Ekteparene
Pettersons fremste våpendrager er kappelan og sjømannsprest Lars H. Skagestad som er gift med kateket Ingeborg Skagestad. De kom til Torrevieja i fjor sommer.
- Vi var eventyrlystne. Så da det åpnet seg en mulighet for hele familien, var det bare å reise. Det er fint å kunne prøve noe nytt etter å ha vært fast på samme sted i en årrekke. Jeg har fire års kontrakt, men vi tar et år av gangen. Så lenge barna trives blir vi her. Det første året hat vært helt topp, og vi er kjempeglade for at vi tok utfordringen da den dukket opp, sier Lars.
Når man søker en stilling i sjømannskirken og er gift, får ektefellen automatisk ansettelse i form av en tilpasset stilling basert på erfaring og kunnskap. På grunn av dette systemet er det flere ektepar blant staben ved Sjømannskirken i Torrevieja, som for eksempel diakon og diakonal medarbeider Jostein og Rosario Obrestad.
 

- Vi kom i januar og er de nyeste skuddene på stammen her. Kona er boliviansk og vi har bodd mange år i Sør-Amerika. Etter hvert fant vi ut at vi hadde lyst til å aktivere spansken litt igjen, så da det ble en ledig stilling her ved kirken søkte jeg, og her er vi. Det er annerledes å jobbe her enn hjemme, det er mer sosialt arbeid. I Norge overlates slike ting til kommunen. Jeg syntes det er spennende at kirken engasjerer seg i folks ve og vel utenfor kirketiden. Kona har legebakgrunn og tar seg av en del helsesaker, mens jeg tar meg mer av sosiale ting som for eksempel hjemmebesøk, sykehusbesøk og fengselsbesøk, sier Jostein, som arbeidet som diakon hjemme i Mandal før han flyttet til Costa Blanca. Inne i kirken gjør kona Rosario seg klar til dagens høylesning fra bibelen.

Siste ektepar ut er Pål Hammond-Moe og Britt Stene, henholdsvis vaktmester og regnskapsfører ved Prinsesse Märtha Louises Kirke.

- Jeg er egentlig utdannet elektroingeniør, og drev et eget ettersynsfirma da vaktmesterstillingen her ble utlyst for litt over et år siden. Det hadde lenge vært en drøm å kunne jobbe i sjømannskirken. Det første året har vært meget spennende og interessant, og jeg gleder meg til å ta fatt på et nytt. Dette er fint og meningsfullt arbeid, og jeg blir så lenge kirken vil ha meg her, forteller Pål, som ved siden av å være vaktmester også fungerer som klokker og kirketjener.

- Som regnskapsansvarlig rapporterer jeg til sjømannskirkens regnskapssystem VISMA, som befinner seg i Evje, det er i all hovedsak det jobben min går ut på. Absolutt alt går dit, alle inntekter og utgifter. Ellers må jeg bare si at jeg stortrives. Dette er en kjempefin arbeidsplass med godt samhold, og alt ser bare positivt ut for fremtiden og den nye sesongen som står på trappene, sier Britt. 

Ettåring og husmor
Som navnet tilsier er ettåring en rullerende stilling som normalt sett besittes i et år av gangen. Den innehas for tiden av Per Kristian Gundrosen, som for øvrig er i ferd med å bli toåring.

- Det er fint å kunne drive med andre ting en det man er vant med til daglig. Hjemme i Norge er jeg verktøymaker, og en dag skal jeg tilbake. Men ingenting kan utelukkes, kanskje blir jeg treåring. Det var ført og fremst eventyrlysten som brakte med nedover hit. Det har alltid fristet å jobbe et annet sted enn Norge, og jeg stortrives her ved kirken. Hjemme i Halden har jeg drevet en del med barne- og ungdomsarbeid, og det er stort sett det jeg driver med her. Det er kort og godt kjempespennende, forteller Per Kristian.

På kirkekjøkkenet er Svanhild Frøkedal i full sving med å lage kaffe og vafler. Det finnes ingen sjømannskirke uten en ekte husmor.

- Mine oppgaver er i all hovedsak konsentrert rundt kjøkkenet og organiseringen av de frivillige. Det er altså ikke bare vafler og kaffe. Vi har også smørbrød og kaldt drikke. Og hver torsdag serverer vi middag og hver lørdag er det grøt. Det gjelder i høysesongen fra oktober til april. Dessuten arrangerer vi en del bryllup. I fjor hadde vi rundt 70, og hittil i år har vi hatt 56. Da er det meg som står for mye av organiseringen. Nå har jeg vært her i et år og kan ikke si annet enn at jeg har det veldig bra. Vi har et godt samarbeid og et utmerket fellesskap. Til sist syntes jeg det er et privilegium å få jobbe i kirken, og å få delta i å formidle evangeliet, sier Svanhild.   

De frivillige
Sjømannskirken i Torrevieja er en stor institusjon, som ifølge Helge Pettersson er fullstendig avhengig av frivillig innsats for å få hjulene til å gå rundt.

- Vi har flere titalls frivillige som år etter år er med og hjelper til. Uten denne innsatsen hadde det ikke gått rundt slik det gjør i dag. Vi snakker om rundt 60 personer, men vi vil gjerne ha enda flere. Noen faller av på grunn av alderdom, mens andre flytter hjem, så vi har et konstant behov for rekruttering på denne fronten.
Rundt et bord inne i kirken er noen av de frivillige samlet. Nutta er som poteten og kan brukes til det meste, dessuten lager hun verdens beste vafler. Mens Svein er sjømannskirkens humørspreder og altmuligmann, med særlig ansvar for utearealene. Egil har nylig gått av som sjømann, og var i mange år den eneste aktive sjømannen ved sjømannskirken. Nå har han blitt grillsjef, samt at han tar sjåføroppdrag. Egils kone Inger Lise lager lørdagsgrøten. Alle de fire frivillige har over ti års fartstid ved sjømannskirken og kjenner miljøet godt.
 

Ny sesong
Fellesnevneren for de ansatte og frivillige ved Sjømannskirken i Torrevieja syntes å være skyhøy trivselsfaktor.

- Vi har en flott stab. Jeg føler meg privilegert som får jobbe sammen med så mange dyktige folk. Vi forøker å være kulturbærere for norske ting hit til Spania. Og når vi nå skal ta fatt på en ny sesong er programmet fullspekket med norske kulturinnslag. Men, som jeg sa innledningsvis, er vi også brobyggere mellom norsk kultur og kulturen i det landet vi befinner oss i. Derfor legger vi også opp til en rekke spanske innslag. Det blir blant annet flamencodans, og vi forsøker å få tak i forskjellige spanske kunstnere som kan fortelle om sine ting, i tillegg er det i løpet av høsten satt av fire kvelder hvor det skal holdes foredrag om spansk historie, forklarer Helge Pettersson.

Det er for øvrig ikke bare kultur som gjelder ved sjømannskirken i Torrevieja, de sosiale aktivitetene er vel så viktige, og det blir mange av dem også utover høsten. På det området spiller kateket Ingeborg Skagestad en viktig rolle.

- I tillegg til ”foreldre-barn treff” har vi en rekke andre aktiviteter på programmet. I samarbeid med Den Norske Skolen i Rojales har vi ”åpen skole” hver onsdag og ungdomsklubb hver torsdag. Det er det hovedsakelig Jostein, Rosario, Per Kristian, organist Trine Bjørknes, Lars og meg som organiserer. I år skal vi også begynne med ”åpen kirke”, slik at vi ikke bare skal være på skolen, men også her i kirken. Også har vi familiegudstjenestene hver søndag, de må ikke glemmes her. Så vi har nok å gjøre, men det gjør ingenting. Jeg stortrives her, og barna liker seg på skolen. Vi som familie er kjempeheldige som har fått denne muligheten. Dette er en annen måte å jobbe i kirken på, og jeg har en masse flotte folk rundt meg, sier Ingeborg, som sammen med ektemannen Lars også har ansvaret for konfirmantene, som i år teller ti stykker.
Så er tiden kommet til kaffe og vafler. Staben ved Den Norske Sjømannskirken i Torrevieja ønsker velkommen til en ny sesong.