Debatten om tyrefekting har intensivert seg med årenes løp. Det internasjonale samfunnet, med dyrevernorganisasjonene i spissen, kritiserer Spania for å opprettholde den blodige tradisjonen. Store demonstrasjoner med flernasjonal deltagelse har funnet sted i ”tyrefektingens hovedstad” Madrid det siste halve året.

Mange spanjoler mener at tyrefekting er et historisk kulturuttrykk, mens det for mange andre er et eksempel på grov dyremishandling. I tillegg til Spania praktiseres den omdiskuterte tradisjonen i en rekke land i Latin-Amerika, samt Frankrike og Portugal.
 

I løpet av våren 2010 har to verdensberømte spanske matadorer ved to forskjellige anledninger blitt livstruende skadet under tyrefekterseanser. Noe som har bidratt til å forsterke motstanden mot den kontroversielle praksisen.    

Historikk
Allerede tidlig i middelalderen reiste adelsmenn, som kalte seg ”matatoros” eller ”toreadores”, rundt om på den spanske landsbygda og tok betalt for show hvor de selv satt til hest og seigpinte okser til døde blant annet ved hjelp av lanser og spyd.
 

Med seg hadde de såkalte ”pajes” (adelsmennenes hjelpere), som hjalp rytterne å holde kontroll på oksene. Først i 1723, da Felipe V innførte forbud mot tyrefekting med hest, spredde praksisen seg til de større byene og et mer omfattende publikum.

På siste halvdel av 1700-tallet ble det innført en rekke nye regler og tyrefektingen begynte å ta form slik vi kjenner den i dag. Først og fremst var matadoren og hans medhjelpere nå til fots. Dessuten var det ikke lengre adelen og overklassen som ble matadorer, snarere ble de rekruttert fra de lavere samfunnssjiktene. Det å være matador ble til et respektert yrke.

Det var også i denne perioden at de første permanente tyrefekterarenaene ble oppført og at man begynte å håndplukke okser som skulle ”ofres”. Ikke minst ble det mot slutten av århundre utarbeidet et reglement som definerte tyrefektingens tillatte normer og teknikker.

Tyrefektingens far     
Til å begynne med fantes flere varianter av tyrefekting, hvorav to ble regnet som hovedretninger. Den såkalte andalusiske varianten fra sør og den varianten som ble utviklet i Baskerland og Navarra i nord.

Ved utgangen av 1700-tallet var alle de forskjellige variantene samlet under et regelverk.  Francisco Romero (1700-1763) regnes som den moderne tyrefektingens far. Romero var fra byen Ronda i Malagprovinsen i Andalucía. Et område hvor tyrefektingen tradisjonelt har hatt et solid fotfeste.

Det var imidlertid Romeros sønn, Juan Romero, og nevø, Pedro Romero, som sammen med Pepe-Hillo og Costillares, regnes som de første virkelige tyrefekterstjernene. Ved begynnelsen av 1800-tallet var det forbundet med stor prestisje å være matador.  Fra den gang og frem til i dag har mange av Spanias mest kjente tyrefektere blitt hyllet som folkehelter på lik linje med fotballspillere og andre idrettsstjerner.

Kontroversielt
I de siste 20 årene har tyrefektertradisjonen blitt gjenstand for utstrakt kritikk, og mange land har innført totalforbud. Også innad i Spania har tyrefekting blitt et kontroversielt tema i flere regioner. Kanariøyene forbød den omdiskuterte tradisjonen i 1984, og Catalonia vurderer å innføre forbud.

Mange katalanere ser på tyrefekting som en overlevning fra Francotiden. Katalanske nasjonalister hevder Franco gjorde tyrefekting til en del av Spanias identitet og presset den ned over hodet på Catalonias befolkning.

Etter at den regionale regjeringen i Catalonia luftet ideen om å innføre forbud mot tyrefekting tidligere i år, har debatten om den omstridte tradisjonen blusset opp for fullt i Spania. Madrids regionale president, Esperanza Aquirre (PP), er en av de som har gått hardest ut mot forslaget om forbud.

Hun fremmet et motforslag om at tyrefekting skulle føres opp på UNESCOs liste over verdensarv. Kjente tyrefektere og mange av Aquirres partifeller stiller seg bak ideen. Både den regionale regjeringen i Murcia og den regionale regjeringen i Valencia, som ledes av henholdsvis Francisco Celdran Vidal (PP) og Francisco Camps (PP), har gitt uforbeholden støtte til Aguirres utspill.

For Madrids president og hennes meningsfeller er tyrefekting er en kjær nasjonal folketradisjon, som har hatt avgjørende betydning for noen av landets fremste kunstnere som Goya, Picasso, Garcia Lorca og ikke minst amerikanerne Ernest Hemingway og Orson Welles.
 

Generelt hevder tilhengere av tyrefekting at tyrefekterdebatten ikke handler om dyrevern, men om å være eller ikke være for et av Spanias mest velkjente kulturuttrykk. Hvor stor del av landets befolkning som er for er uvisst.

I en rapport fra dyrebeskyttelsesorganisasjonen Equanimal , som har stått bak en rekke demonstrasjoner mot tyrefekting det siste året, heter det seg at 72,1 % av Spanias befolkning er imot tyrefekting. Andre organisasjoner opererer med andre tall, slik at hva som er fakta er noe usikkert. Det som imidlertid er sikkert er at motstanden er økende. Det gjelder også på verdensbasis.

Blodig tradisjon
Tyrefekting er en svært blodig tradisjon hvor målet er å ta liv av oksen etter å ha seigpint den i lengre eller kortere tid. I løpet av historien har også et ukjent antall matadorer måtte bøte med livet. I tillegg kommer alle medhjelperne og hestene som har blitt drept av ublide møter med okser i tyrefekterringen.

Den 22. mai ble den verdensberømte tyrefekteren Julio Aparico alvorlig skadet under et tyrefekterstevne i Madrid. 41-åringen mistet balansen da han skulle lure oksen forbi sin røde løper. Det lille feiltrinnet gjorde at den drøyt 500 kilo tunge oksen spiddet han gjennom halsen. Med hornspissen stikkende ut av munnen ble Aparicio løftet opp før han ble kastet i bakken av det illsinte dyret, før andre matadorer kom strømmende til og fikk adskilt offeret og oksen.

Mesteparten av Aparcios munn var ødelagt og han måtte gjennomgå en seks timer lang operasjon før han ble overført til intensivavdelingen. Kirurgene ved sykehuset skal ha hatt en stor utfordring i å lappe sammen svelg, kjeve og gane. I skrivende stund ligger den profilerte tyrefekteren fortsatt i respirator på et sykehus i Madrid. Legene beskriver situasjonen som kritisk, men stabil.

Tidligere i år, nærmere bestemt i slutten av april, ble en annen av Spanias mest kjente tyrefektere alvorlig skadet under et tyrefekterstevne i Mexico. Jose Tomas holdt på å blø seg i hjel da oksens spiddet ham i lysken og punkterte en hovedpulsåre. Blodtapet ble målt i liter ifølge meksikanske aviser. Etter en omfattende operasjon og noen dager i kunstig koma, ble Tomas sendt hjem til Spania. Familien opplyste i ettertid at han slapp unna uten varige mén.

Begge disse hendelsene har bidratt til å forsterke tyrefekterdebatten i Spania. Trolig er det likevel lenge til man får se et nasjonalt forbud. Fortsatt står ytterpunktene så lang fra hverandre, at noen kaller det dyreplageri, mens andre kaller det verdensarv. Dessuten har den blodige tradisjonen tilhengere på høyeste politiske hold, noe som vil være med å forsinke en eventuell forbudsprosess.