benidorm_ponientestrand.jpg

Benidorm er Spanias største turistmaskin. Byen er velkjent for sine langstrakte strender, sine mange enorme skyskrapere og et pulserende natteliv. Skyskraperne gir Benidorm et umiskjennelig preg og sin egen ”Manhattan skyline” og byen har vunnet flere nasjonale arkitekturpriser for sin kystlinje, sine parker og byområder.

Benidorm er Spanias største turistmaskin. Byen er velkjent for sine langstrakte strender, sine mange enorme skyskrapere og et pulserende natteliv. Skyskraperne gir Benidorm et umiskjennelig preg og sin egen ”Manhattan skyline” og byen har vunnet flere nasjonale arkitekturpriser for sin kystlinje, sine parker og byområder.

Arkitekturen og byplanleggingen i Benidorm er mer enn bare en samling skyskrapere. Sent i 2010 var det internasjonale forumet for turisme samlet i Benidorm, og flere eksperter uttalte sine synspunkter angående turismen og arkitekturen i byen. Den franske spesialisten på turisme, Philippe Duhamel, sammenliknet Benidorms bybilde med Dubai, og hevdet at skyskraperne setter sitt helt særegne preg på byen, og at det gjør den ”unik i Europa”. Duhamel har derfor fremmet et forslag om at byen burde stå på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Han argumenterte med at byens arkitektur er en levende modell på Spanias utvikling de siste årene.

Han vedkjenner at det er blitt snakket nedsettende om Benidorm nettopp på grunn av alle skyskraperne, men understreket at lignende har skjedd mange andre steder som nå har status som kulturarv. Med tiden lærer man å verdsette det som samtiden ofte forkaster.

Duhamel forslo en rekke justeringer for bedre å kunne verdsette de arkitektoniske severdighetene Benidorm har å by på. Han foreslo for eksempel å opplyse skyskraperne med forskjellige farger, og hevdet at dette også vil åpne byen for det asiatiske turistmarkedet. ”Asiatene liker opplyste skyskrapere” sa Duhamel og viste til byer som Shangai og Hong Kong.
 
Offentlige prosjekter
Mange av de offentlige bygningene er mindre kjent, men like viktige sin arkitektur tatt i betraktning. Helt siden 80-tallet har de vært knyttet til store navn i den spanske arkitektverdenen. Tre nasjonale arkitekturpremier er for eksempel gitt til Oriol Bohigas (2006), Juan Navarro Baldeweg (2008) og Carlos Ferrater (2009). Alle disse har etterlatt sine arkitektoniske avtrykk i den valencianske kystbyen. Byarkitekt José Luis Camarasa som har styrt avdelingen siden 1981, hevdet at alt begynte med Bofill, den spanske arkitekten og byplanleggeren fra Barcelona.

”Bofill ville kombinere den tradisjonelle arkitektstilen fra Catalonia med den typiske Middelhavsstilen” forteller Camarasa. ”Byen blir skapt ved arkitekturen, så vi begynte å designe strategiske byprosjekter, som parken Parque de L’Aigüera og området ved kystlinjen” forklarer han.

”Parque de L’Aigüera”
Parque de L’Aigüera som er designet av Ricardo Bofill blir regnet som Benidorms lunge. Inne i parken finnes store grøntområder, en hovedgang og to auditorier. I år besøkte Bofill parken, 25 år etter at han designet den ”i en fattig epoke preget av en postmodernistisk stil”, i følge ham selv. Rådhuset jobber nå med en ny plan koordinert av sosiologen Mario Gaviria, for å gi nytt liv til stedet.

”El Paseo de Poniente”
En av de viktigste milepælene for Benidorms arkitektur har vært promenaden ”Paseo de Poniente” som ble innviet i 2009. Den 1.200 meter lange promenaden som bølger seg mellom stranden og bebyggelsen er designet av Carlos Ferrater, som har oppnådd flere premier og stor anerkjennelse for dette verket.

”El Centro Cultural”
Byggingen av kulturhuset ”El Centro Cultural de Benidorm” skal være ferdig innen 2010. Når det er fullført vil det dekke 43.500 kvadratmeter og være et sted som dekker flere interesse- og bruksområder.

Kulturhuset blir bygget over en gammel fotballbane som ligger ved avenyen ”avenida de Europa”. I 1997 satte man i gang en offentlig konkurranse hvor mer enn 2000 arkitekter meldte seg på, og Juan Navarro Baldeweg vant. ”Jeg satte meg målet å lage en slags kulturell ‘container’ utformet som en middelhavs-agora med indre naturlig opplyste gater” forklarer arkitekten. (En agora var en viktig del av den antikke greske bystaten, den fungerte både som markedsplass og som et forum for byens borgere).

Kulturhuset består av flere ”patios” – indre gårdsrom, som strekker seg over hele tomten. Dette gjør bygget unikt i Benidorm. Musikk- og danseskolen vil holde til der, i tillegg vil det være et bibliotek, et stort auditorium, en utstillingssal og en underjordisk parkering. Når det åpner vil det være noe av det beste innen kulturtilbud i det valencianske fellesskapet, og det hevdes at det vil gi et løft til Benidorm både som en turistdestinasjon som kan tilby et variert kulturtilbud og som en arkitektonisk severdighet. 

På grunn av det milde klimaet i Benidorm vil gårdsplassene fungere som overdekkede hager, som kan brukes til forskjellige aktiviteter i friluft. Også den indre delen av huset er utformet etter en nøye uttenkt plan. Belysningen og akustikken i auditoriet er helt spesiell, og hovedsalen som dekker en hel etasje, vil ha plass til 1.200 mennesker.

De ansvarlige bak prosjektet sier at arkitekturen, med måten det blir eksperimentert med lys og skygge på, gjenspeiler den livlige atmosfæren i Benidorm. ”Det er som et abstrakt landskap, som gir lyset en helt klar hovedrolle.”

Leos Superstore