frivillig500.jpg

ALFAZ DEL PI: Torsdag 6. oktober hadde Betanien åpent hus for å skaffe frivillige ved sykehjemmet. De fikk en kjempehyggelig overraskelse.

ALFAZ DEL PI: Torsdag 6. oktober hadde Betanien åpent hus for å skaffe frivillige ved sykehjemmet. De fikk en kjempehyggelig overraskelse.

Marit Møller Wolfe ønsket velkommen til åpent hus på Betanien. Deres trofaste frivillige og nye fjes møtte opp i hagen som for anledningen var dekket til lunsj.
I tillegg hadde over 30 ungdommer fra videregående kurs 1- Helse og sosialfag og videregående kurs 2- Helsefagarbeider møtt opp.   

Må ta seg tid
Torsdag kunne alle som hadde møtt opp på åpent hus, se hvilke aktiviteter som er ført opp på høstens program og skrive seg opp som frivillig på det som fristet.
Sykehjemmet har en egen prosjektgruppe som bruker av egen fritid for å planlegge spenstige aktiviteter for beboerne. Nå trenger de frivillige til å få gjennomført dem.
Rasmus Tislevoll er nesten frivilligveteran da han har jobbet som frivillig fire år på rad ved Betanien. Han forklarte litt om hvordan det er å jobbe som frivillig.
– Å jobbe som frivillig på Betanien har gitt meg veldig mye. Det er kjempekoselige beboere og pleiere her på huset, sier Tislevoll.
Han er uføretrygdet og har i følge seg selv god tid til å stille opp.

Ikke mye som skal til
– Jeg tar beboerne med på julegaveshopping, turer i nærområdet, ut på restauranter for å spise lunsj eller middag og noen ganger arrangerer vi dans. Jeg danser med mange pene og eldre damer, og det blir de veldig glade for, sier Tislevoll.
Han mener at det ikke er mye arbeid som kreves av de frivillige.
– Det er ikke så mye som skal til. Det viktigste er å komme opp hit, ta en kopp kaffe og snakke med beboerne. Man må ta seg tid til å være sammen med dem. De setter også stor pris på å få bade i bassenget. Noen av beboerne har ikke vært i et basseng på 20-30 år. De oppfører seg som unger når de kommer i vannet. Det er helt fantastisk. Derfor oppfordrer jeg flere til å komme opp hit, sier Tislevoll.

Trenger flere hender
Ungdommene var litt beskjedne i begynnelsen, men sang etter hvert med på notene da et par tok frem gitaren og sang ”La oss leve for hverandre”. 
De ansatte gikk blant beboerne og pekte på teksten. Andre beboere nøyde seg med å trampe takten.
Lisbeth H. Christensen er koordinator for de frivillige og informerte de fremmøtte om hva som kreves.
– Man må like å være sammen med folk og man må se gleden ved å glede andre. Her setter vi fokus på hver enkelt bruker uansett funksjonsnivå. Vi ønsker frivillige som kan ha samtaler med beboerne eller gå på turer. Vi har mange rullestolbrukere og trenger flere hender, sier Christensen.
Det er opp til hver enkelt frivillig hvor lenge og hvor ofte man vil delta.

Flere påmeldte
Anne Hawkins fra prosjektgruppen er storfornøyd med oppmøtet.
– Vi er veldig fornøyde. Skolen har gitt oss en kjempeoverraskelse og startet et prosjekt for at elevene skal være sammen med beboeren to dager i uken, og det synes vi er spennende, sier Hawkins.
Venninnene Hege Bjerga og Sigrid Andersen tror det kommer til å bli en fin opplevelse.
 – Jeg tror det blir spennende. Vi kan gå på turer, spille spill eller lese sammen med beboerne. Det er gøy å gjøre noe annet enn å ha vanlig skole, sier Bjerga (17).
Venninnen Andersen er enig.
– Det blir kjekt og spennende. Det er bare kjekt å være sammen med de eldre, sier Andersen (16).
I tillegg til at elevene møter opp som frivillig i skolesammenheng hadde flere meldt seg på som frivillig på ettermiddagstid.

Taxfiscal 300×250