Pablo Sbertoli – ny direktør på Solgården

0
544
solgården-pablo-sbertoli.jpg

Den 15. august tok Pablo Sbertoli over som øverste leder på Solgården etter Trine Lise Ruud. Spaniaposten har møtt den nyinnsatte administrerende direktøren på kontoret ved den snart 40 år gamle norske institusjonen like utenfor Villajoyosa.

Solgården eies av en norsk stiftelse, men siden driften foregår i Spania, måtte det også opprettes en spansk stiftelse som er ansvarlig for driften.

– Siden januar 2008 har jeg vært direktør for den norske stiftelsen, mens Trine Lise Ruud har vært direktør for den spanske. Det som skjer nå, etter at Ruud valgte å flytte tilbake til Norge, er at jeg har gått inn som administrerende direktør for begge stiftelsene. Så langt har det gått veldig greit, forklarer Pablo Sbertoli.

Utdannet i Norge
Den nye administrerende direktøren på Solgården er så internasjonal som det er mulig å bli. Hans far er italiensk og hans mor er katalansk. Selv ble Pablo født i den argentinske hovedstaden Buenos Aires. Han vokste opp i Barcelona, men regner seg fortsatt som en ekte argentiner.

Til tross for italienske og spanske røtter og argentinsk statsborgerskap, snakker Pablo Sbertoli flytende norsk, og han har mange års fartstid fra norske arbeidsplasser.

– I ungdommen bestemte jeg meg for at jeg skulle studere marinbiologi. Norske universiteter og høyskoler lå langt fremme på dette området, så jeg søkte meg til universitetet i Oslo hvor jeg fikk studieplass.

Oslo oppholdet skulle imidlertid ikke vare så lenge. Dette var før Schengen og et grensefritt Europa. Etter et år gikk oppholdstillatelsen ut på dato.

– Det var innvandringsstopp og jeg ble rett og slett utvist, smiler Pablo, som flyttet tilbake til Barcelona hvor han i kraft av sine norskkunnskaper fikk jobb ved det norske generalkonsulatet. Det var i den perioden han for første gang kom i kontakt med Solgården.

– Etter å ha jobbet en stund for Utenriksdepartementet fikk jeg de nødvendige tillatelser til å reise tilbake til Norge og fortsette studiene. Det andre oppholdet varte lengre enn det første. Siden den gang har jeg hatt mange jobber for norske organisasjoner i utlandet, spesielt i Afrika.

Velfungerende team
Pablo Sbertoli er nøye med å understreke at administrasjonen og driften av Solgården så langt ifra er noe enmannsshow.

– Ting fungerer veldig bra her. Det skyldes hovedsakeligsummen av innsatsen til alle de som jobber her. De 65 ansatte er organisert i forskjellige avdelinger som alle har sitt ansvarsområde. Til sammen utgjør vi et veldig godt team. Dessuten har vi et kjempesamarbeid med Villajoyosa kommune.

Flesteparten av de ansatte ved Solgården ar av spansk opprinnelse. Det foreligger for øvrig et krav om at de som har direkte med gjestene å gjøre må beherske både norsk og spansk.

– Det har aldri vært praksis at de ansatte her skal være norske selv om alle våre gjester er det. Jeg er heller ikke den første ikke-norske direktøren ved Solgården. Det var en spansk direktør her for en del år tilbake. Han snakket ikke norsk så vidt jeg vet, sier Pablo.

Nybygg tatt i bruk
Den 19. januar i fjor la Pablo Sbertoli og stortingsrepresentant Laila Dåvøy ned en ”time-boks” ved det som skulle bli Solgårdens nye rehabiliteringssenter. Tidligere i år sto Casa 7 – Hus 7 – ferdig.

– Vi har allerede tatt i bruk nybygget selv om offisiell åpning ikke er før den 11. september. Det har 40 rom, noe som betyr at vi har økt kapasiteten fra 170 til 210 gjester. Et av årets store mål har vært å få Casa 7 inkludert i resten av anlegget, en prosess som allerede er godt i gang.

Meningen var at minst halvparten av rommene i Casa 7 skulle leies ut til norske kommuner som ønsket rehabiliteringsplasser i utlandet. Interessen var stor til å begynne med, helt til den internasjonale finanskrisen begynte å gjøre seg gjeldende.

– Det var svært mange kommuner som gav signal på at de ønsket å leie rehabiliteringsplasser her. Men så slo den økonomiske lavkonjunkturen inn midt under byggeprosessen, og da bygget endelig sto ferdig, viste det seg at interessen ikke var så stor lenger. Jeg tror imidlertid at det kan bli aktuelt igjen så fort krisen er over. Det er billigere å drive rehabilitering her enn hjemme i Norge, i tillegg har klimaet på Costa Blanca dokumentert effekt.

– Ingen broer er brent i forhold til rehabiliteringsplassene i Casa 7. Solgården er i kontinuerlig dialog med norske kommuner. Ved hjelp av enkle grep kan noen av avdelingene gjøres om til rehabiliteringsavdelinger. Generelt hadde vi i utgangspunktet forberedt oss på dårligere tider, men det later til at vi har gått klar av finanskrisen. En rask kikk i ordrebøkene viser at det ser veldig bra ut fremover, sier en godt fornøyd administrerende direktør.

Ny samarbeidspartner
Som leder for en stor norsk institusjon i utlandet må Pablo Sbertoli hele tiden tenke utvikling i et stadig større og mer spesialisert marked.

– Vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss og tilpasse oss gjestenes ønsker og behov. Solgården var fra starten av hovedsakelig et feriesenter for psykisk utviklingshemmede, men gjennom årenes løp har satsningen på de eldre på en måte overtatt. Det har vi tenkt å gjøre noe med nå. Vi skal satse på å få flere psykisk utviklingshemmede ned hit. En av metodene er å lage mer fleksible løsninger. Vanligvis satser vi på en til fire ukers pakketurer med alt inkludert. Dette opplegget passer nok bedre for de eldre enn for familier med psykisk utviklingshemmede barn. Derfor ser vi på forskjellige løsinger for å kunne tilby mindre rigide ordninger for de som måtte ønske det, forteller Pablo Sbertoli.

Det at Solgården ønsker seg en større andel psykisk utviklingshemmede betyr på ingen måte at de ikke skal fortsett satsningen på de eldre. Nylig ble det inngått samarbeid med stiftelsen ”Livsglede for Eldre”, som ble opprettet i Kristiansand i 2005.

– Det er en fantastisk gjeng, som har som motto ”Lev livet livet ut”. De har lenge vært på utkikk etter et feriesenter i utlandet. Det har de funnet nå. Gjestene fra ”Livsglede for eldre” kommer nedover sammen med sine assistenter som er frivillige ungdommer som reiser og bor sammen med dem her hos oss, forklarer Pablo, som har stor tro på det nye samarbeidsprosjektet.

– Vi har holdt på i nesten 40 år og begynner å få betydelig erfaring. Det faktum at 50 til 60 % av våre gjester kommer tilbake til oss, må være et tegn på at vi i hvert fall gjør noe riktig. Det at vi nå har fått oss en ny samarbeidspartner i form av en stor stiftelse hvis mål er at de eldre skal ha et verdig liv også etter at de trer inn i pensjonistenes rekker, er ytterligere positiv input for oss, erklærer den karismatiske Solgårdendirektøren avslutningsvis.