Albir - Alfaz del Pi

Rundt 50 kilometer nord for Alicante ligger Alfaz del Pi, som siden slutten av 60-tallet har vært et avholdt tilholdssted for nordmenn og andre europeere. Kommunen består av landsbyen Alfaz del Pi, beliggende omtrent to kilometer inn fra kysten, og landsbyen Albir ved stranden Playa del Albir.    

Alfaz del Pi, hvis navn er hentet fra alfaz som betyr fruktbar jord på arabisk og pi som betyr furutre på valenciansk, teller i dag rundt 20.000 innbyggere, hvorav litt over halvparten er av utenlandsk opprinnelse, ifølge tall fra nasjonalt institutt for statistikk – INE.

Rundt 50 kilometer nord for Alicante ligger Alfaz del Pi, som siden slutten av 60-tallet har vært et avholdt tilholdssted for nordmenn og andre europeere. Kommunen består av landsbyen Alfaz del Pi, beliggende omtrent to kilometer inn fra kysten, og landsbyen Albir ved stranden Playa del Albir.    

Alfaz del Pi, hvis navn er hentet fra alfaz som betyr fruktbar jord på arabisk og pi som betyr furutre på valenciansk, teller i dag rundt 20.000 innbyggere, hvorav litt over halvparten er av utenlandsk opprinnelse, ifølge tall fra nasjonalt institutt for statistikk – INE.

Kommunen er utpreget flerkulturell med mer enn 80 forskjellige nasjonaliteter. Briter, hollendere, tyskere og nordmenn dominerer blant de utenlandske befolkningsgruppene. Alfaz del Pi har den nest største konsentrasjonen av nordmenn i utlandet etter London. 2.500 norske statsborgere var registrert som velgere ved lokalvalget i 2007, antallet fastboende nordmenn i kommunen er trolig rundt det dobbelte.   

Historie

Det finnes spor etter iberiske bosetninger fra 500-tallet før Kristus i Alfaz del Pi. Om disse vites for øvrig ikke særlig mye. Arkeologiske utgravninger i Albir har påvist at romerne var i området mellom det 2. og det 4. århundre etter Kristus. Maurerne dominerte fra 711 til 1258, fysiske etterlevninger fra denne perioden er begrenset. Gjennom middelalderen spilte Alfaz del Pi en viktig rolle som forsvarsbastion mot utbredt pirateri langs Middelhavets kyst.

I tidligere tider var Alfaz del Pi underlagt baroniet Polop, og kjent under navnet Alfaz del Polop. Lokalbefolkningens trang til løsrivelse befestet seg i det 18. århundre, og i 1786 ble et furutre plantet på landsbyens torg – Plaza Mayor. Furutreet, som bidro til navnet Alfaz del Pi, gav befolkningen en slags egen identitet og er i dag kommunens symbol. Administrativ selvstendighet ble imidlertid ikke oppnådd før i 1836, året da Benidorm, Alfaz del Pi, Chirles og flere andre landsbyer ble endelig løsrevet fra baroniet Polop.

På slutten av 50-tallet begynner det skakkjørte Francoregimet å sysle med tanken på økonomiske reformer. Turisme utpeker seg snart som et satsningsområde. I løpet av et tiår transformeres Benidorm fra å være en helt vanlig fiskerlandsby til å bli Europas største turistmaskin. Denne effekten smitter over på Alfaz del Pi, som siden slutten av 60-årene har sett befolkningen øke jevnt og trutt i takt med den gryende turismen.      

Økonomi

Fra gammelt av har jordbruk vært viktigste næringsvei i Alfaz del Pi. Dyrking av vindruer, oliven, appelsin og sitron var svært utbredt i området. Det ble også utvunnet oker, et brungult leireslag som kan brukes som fargepigment, fra gruver i Sierra Helada.

Fra midten av det 19. århundre blir Europas vinproduksjon rammet av en ødeleggende parasitt – La Plaga de la Filoxera. Med det resultat at store deler av næringsgrunnlaget til innbyggerne i Alfaz del Pi forsvant.

Dette bidro til at man måtte begynne å lete etter annet levebrød. Som så mange andre kommuner i Alicanteprovinsen, var Alfaz del Pi gjenstand for massiv utvandring til Amerika og Nord-Afrika fra slutten av 1800-tallet frem til midten av 1900-tallet.

I løpet av de siste 50 årene har turisme og de medfølgende serviceyrkene overtatt som Alfaz del Pis hovednæringskilde. Siden 1960 og frem til i dag har befolkningen tjuedoblet seg, hovedsakelig takket være den store mengden arbeidsplasser som har blitt skapt innen servicenæringen.  

Noen severdigheter

Verken Alfaz del Pi eller Albir hører hjemme blant Spanias mest pittoreske landsbyer. Det er snarere den avslappede stemningen og godt opparbeidede internasjonale infrastrukturen som trekker turister og innflyttere til kommunen.

Den pent opparbeidede stranden Playa del Albir sørger alene for storinnrykk av besøkende i sommerhalvåret. Ønsker man en litt roligere atmosfære, kan man prøve en av småstrendene Playa de la Mina, Playa de Casa del Médico og Playa de Cala del Amerador, som samtlige befinner seg på veien ut til fyret i Albir – Faro de Punta Bombarda, som for øvrig også er verdt et besøk, om ikke annet så for turen og utsiktens skyld.

 Torre Bombarda, som ligger ved La Punta de Bombarda rett ved siden av fyret, ble erklært som spesiell turistattraksjon – Bien de Interés Turístico – i 1985. Det fire meter høye tårnets opprinnelse er ukjent, men det antas at det i utgangspunket har vært et vakttårn.

Iglesia Parroquial Cristo del Buen Acierto, kirken i sentrum av Alfaz del Pi som ble oppført i 1784, kan være interessant nok. På plassen foran kirken, Plaza Mayor, finner man furutreet som ble plantet av lokalbefolkningen i 1786.