dsc_1280.jpg

Knappe ti minutter nord for turistmaskinen Benidorm ligger, “La joya del mediterraneo” (middelhavets juvel), en av den spanske Middelhavskystens fineste og best bevarte landsbyer. Altea har opp gjennom årene hatt en magisk tiltrekningskraft på bohemer, kunstnere, livsnytere og andre med sans for alternativ livsstil.

Altea kommune, som inkluderer Altea og Altea la Vieja (det gamle Altea) har drøyt 22.000 innbyggere, hvorav 34,6 % er av utenlandsk opprinnelse, ifølge tall fra nasjonalt institutt for statistikk, INE. Europeere og latinamerikanere utgjør mesteparten av den utenlandske befolkningen.

Knappe ti minutter nord for turistmaskinen Benidorm ligger, “La joya del mediterraneo” (middelhavets juvel), en av den spanske Middelhavskystens fineste og best bevarte landsbyer. Altea har opp gjennom årene hatt en magisk tiltrekningskraft på bohemer, kunstnere, livsnytere og andre med sans for alternativ livsstil.

Altea kommune, som inkluderer Altea og Altea la Vieja (det gamle Altea) har drøyt 22.000 innbyggere, hvorav 34,6 % er av utenlandsk opprinnelse, ifølge tall fra nasjonalt institutt for statistikk, INE. Europeere og latinamerikanere utgjør mesteparten av den utenlandske befolkningen.

Altea har ikke gjennomgått den samme eksplosive befolkningsøkningen som eksempelvis Torrevieja og Alfaz del Pi. Men turistsatsningen har medført er firedobling av innbyggertallet siden 1960. Et faktum som imidlertid ikke har frarøvet landsbyen sin helt spesielle sjarm. Flesteparten av “innvandrerne” i Altea spanjoler som har fått øynene opp for denne unike byen og dermed skiller Altea seg mye fra andre byer langs kysten.

Historie
Ibererne, grekerne, fønikerne, romerne og maurerne har alle hatt tilholdssted i Altea, og samtlige sivilisasjoner har vært med å påvirke områdets historiske utvikling. Det vites ikke veldig mye om iberisk periode, annet enn at deres bosetninger trolig lå ved utløpet av elven Algar.

Om fønikerne, grekerne og romerne vet man at de drev utstrakt handel med utgangspunkt i Alteabukten. De to sistnevnte etablerte dessuten flere installasjoner for salting av kjøtt og fisk rundt omkring i Alteaområdet. Maurernes mest betydelige bidrag til lokalhistorien er moderniseringen og effektiviseringen av jordbruket.

I maurernes Spania var Altea underlagt bystaten Denia (taifa), helt til området ble gjenerobret av Jaime I de Aragón i 1244. Gjenerobringen medførte byggingen av store og tykke bymurer for å sikre innbyggerne mot fremtidige angrep. Denne prosessen ble utgangspunktet for det som i dag er kjent som gamlebyen.

Mot slutten av 1800-tallet hadde Altea utviklet seg til et tettsted med nærmere 6.000 innbyggere. Hovednæringene var jordbruk, handel og fiske. Et halvt hundreår senere begynner turismen så smått å plassere den lille landsbyen på verdenskartet.

Nærheten til Middelhavet, det tiltalende klimaet og et helt spesielt dagslys, gjorde at mange kunstnere begynte å rette sin oppmerksomhet mot Altea i det 19. og det 20. århundre. Det dreide seg først og fremst om malere, men også skulptører, keramikere og forfattere.
Blant de mer kjente kan nevnes maleren Benjamín Palencia, forfatteren Rafael Alberti, forfatteren Vicente Blasco Ibáñez og den tyskfødte maleren Eberhard Schlotter, som fortsatt bor i Altea den dag i dag, og som driver Fundación Eberhard Schlotter sammen med sin datter, fotografen Sibylle Schlorlemmer Schlotter.

Økonomi
I likhet med så mange andre kommuner langs Spanias Middelhavskyst, er Alteas hovednæringskilde per i dag turisme. Storinnrykk av besøkende fra innlands-Spania og andre europeiske land i sommerhalvåret har bidratt til å skape et stort antall arbeidsplasser innen serviceyrkene.

Turismen har dessuten medført en byggeboom, og avkastningen fra byggenæringen har vært Altea kommunes nest viktigste inntektskilde det siste tiåret. På tredjeplass ligger jordbruk, særlig appelsiner og nísperos, og fiske.

Noen severdigheter  
Den velbevarte hvitpussede gamlebyen med sine brusteinsbelagte trange gater er Alteas fremste attraksjon. Den pittoreske kirkeplassen med et rikt utvalg av restauranter og barer, er gamlebyens samlingspunkt. Der finnes også en rekke utkikksposter som gir fantastisk utkikt over Benidorm, Middelhavet, bukten som omslutter Altea og Albir, samt Calpe og Calpeklippen.

Alteas hovedkirke, Iglesia parroquial de Nª Sra. del Consuelo, på kirkeplassen på toppen av gamlebyen er verdt et besøk. Om ikke annet for å ta de to blå kuplene, som er kommunens fremste symbol, nærmere i betraktning. Med referanse til kirkens kupler har Altea gjennom årenes løp fått kallenavnet ”La Cúpula del Mediterráneo” – Middelhavets Kuppel.

Den relativt nyrenoverte strandpromenaden, Paseo Marítimo, er stedet for en uforpliktende rusletur. Skulle tørsten og sulten ta overhånd underveis, ligger uteserveringer av de fleste slag på rekke og rad langs hele promenaden.

Det toppmoderne kultursenteret Palau de Altea ved utkanten av gamlebyen er en av Alteas nyere stoltheter, og har magisk tiltrekningskraft på kulturinteresserte tilreisende fra fjernt og nær. I Palau de Altea arrangeres teater, utstillinger og konserter av høy internasjonal kvalitet.

La Olla er navnet på er idyllisk område, med strender og en håndfull restauranter og barer, nesten umiddelbart nord for Altea sentrum.  Cirka 500 meter fra stranden ligger “Isleta”, en liten øy med tre til fire bitte små nærmest uberørte strender.

Alteas strender, stort sett bestående av rullestein, gjelder ikke blant Middelhavets fineste. Til gjengjeld er de aldri overfylte, selv ikke i juli og august, enten man velger Playa de la Olla, Playa del Cap Negret, Playa de la Roda, Playa de Cap Blanch eller Playa del Mascarat.

Quiron