Påske i Spania

Den spanske påskefeiringen er noe ganske annet enn hyttekos, påskeegg og marsipan.

I motsetning til påskeuken i Sentral- og Nord-Europa, som fokuserer på selvransakelse og faste, er den spanske påskefeiringen en real religiøs folkefest. Gamle hedenske tradisjoner, som blant annet å feire naturens gjenoppvåkning etter vinteren, blander seg med den kristne fortellingen om gjenoppstandelse. Resultatet er en uforglemmelig oppvisning i lidenskap, sorg og ekstatisk glede.

Den spanske påskefeiringen er noe ganske annet enn hyttekos, påskeegg og marsipan.

I motsetning til påskeuken i Sentral- og Nord-Europa, som fokuserer på selvransakelse og faste, er den spanske påskefeiringen en real religiøs folkefest. Gamle hedenske tradisjoner, som blant annet å feire naturens gjenoppvåkning etter vinteren, blander seg med den kristne fortellingen om gjenoppstandelse. Resultatet er en uforglemmelig oppvisning i lidenskap, sorg og ekstatisk glede.

Hver dag fra palmesøndag til første påskedag blir det spanske samfunnets dyptgående spirituelle fundament fullstendig blottlagt. Under påskeuken fremvises en fromhet og en religiøsitet, som ellers sjelden viser seg i det moderne Spania.

For å gjøre opp fjorårets synder, bæres enorme hellige trefigurer og tablåer, som symboliserer hendelsene i påskeuka, gjennom gatene. De mer individualistisk anlagte sleper seg frem med store kors, eller de går barføtte med lenker rundt anklene. Mange segner om av utmattelse underveis.

Det faktum at flere av botsprosesjonene i den spanske påskeuken begynner tidlig om morgenen, skaper en helt spesiell affære. Tunge trommeslag, klagende hornmusikk, lukten av brente mandler, røkelse og levende lys, blander seg med lukten av svette fra gjennomvåte kjortler i de kjølige og litt mystiske morgentimene. Det hele utgjør en opplevelse som ikke glemmes så lett.

Men selv om prosesjonene er preget av alvor og smerte, er også påsken en heidundrende folkefest, hvor det fråtses i det aller meste. Et spansk ordspråk erklærer at den som ikke tar seg råd til å dele ut søtsaker i påskeuken, neppe kan gjøre seg opp forhåpninger og å slippe gjennom Perleporten og inn til St. Peter. Derfor tilbys kaker, slikkerier og andre godsaker ut over alt under den spanske påskefeiringen.

Når påskeprosesjonene er over, er det tradisjon å dele et festmåltid sammen med familie og venner på kveldstid. Deretter er det gjerne fest frem til de tidlige morgentimer, da det atter en gang er tid for å gjøre opp for sine synder i form av botsgang. Søvn er som et fremmedord å regne når spanjolene feirer påske.  

På samme måte som den tradisjonelle religiøse julefeiringen, har den tradisjonelle religiøse påskefeiringen mistet mye av sin betydning blant de yngre generasjoner i Spania. Disse benytter isteden gjerne påskeferien til å reise på tur, og da gjerne skiferie. De aller fleste ski-destinasjoner og omkringliggende overnattingssteder på den iberiske halvøy er fullbooket mange måneder før påsken begynner. Akkurat som hjemme i Norge representerer påskeuken en av de siste mulighetene til å kjøre ski i naturlig snø i Spania.

Diverse påsketradisjoner   
Hver eneste spanske by har sin egen spesielle vri på påskeuken. Her følger noen eksempler på hvordan feiringen kan foregå:

Cuenca
Langfredag i Cuenca er en relativt voldsom opplevelse. Da deltar byens innbyggere i et slags ritual hvor de roper ut diverse fornærmelser og besvergelser. Formålet med disse handlingene er å forsøke å gjenskape den atmosfæren Jesus opplevde under sine siste timer blant menneskeheten.

Opptoget i Cuenca er kjent som ”drukkenboltenes prosesjon”, dette gjenspeiler seg blant deltagerne ved at de inntar store mengder Resoli, som best kan beskrives som en slags variant av hjemmebrent.

Dagen etter langfredag gjennomføres en annen prosesjon som står i sterk kontrast til den foregående. Denne kalles ”den lydløse prosesjonen”. Her er det meningen at total stillhet skal fremstille den fortvilelte stemningen som hersket ved frelserens død.

Alonso  
I Alonso i Huelvaprovinsen i Andalucía, er påskens høydepunkt den såkalte ”Fiesta de Judas”. Her blir et bilde av Jesus´ svikefulle disippel, Judas, brukt som blink for byens skyttere. Når bildet er tilstrekkelig sønderskutt, kommer barna og drar restene av Judasportrettet gjennom byens gater.

Jerez de los Caballeros
På skjærtorsdag, rundt klokken to på ettermiddagen, er alle som med god appetitt invitert på et måltid med den lokale retten Cocido Extremeño i Jerez de los Cabballeros i Badajozprovinsen i Estremadura.

En rett man ikke umiddelbart bør prøve å stelle til hjemme på sitt eget kjøkken, fordi det er snakk om en gryterett som ifølge originaloppskriften blant annet består av intet mindre enn 100 kilo bønner, 60 kilo chorizo- og blodpølse, fem kilo beinmarg fra okse og 25 skinnsekker med rødvin.

Cartagena
I Cartagena i Murciaprovinsen, er det mulig og å se engler gå inn for landing på første påskedag. Små barn, uten høydeskrekk og iført englekostymer, blir firt ned fra kirketårnene akkompagnert av et bilde av Jomfru Maria.
Når barna er vel nede, fjernes sløret som dekker ansiktet til den hellige jomfruen. Samtidig slippes et ukjent antall hvite duer løs. ”Mirakelet” utløser en jubel blant tilskuerne, som knapt noen ende vil ta.

San Vincente de Sonisierra
I San Vincente de Sonisierra i Rioja, utspiller et blodig ritual seg på kvelden langfredag. Da velger mange av byens mannlige innbyggere å piske seg selv på ryggen. Slik får de gjort opp med sine synder. For at det hele skal bli så blodig som mulig, har masochistene med seg hjelpere som stikker nåler inn i de opphovnede ryggene.

Samtlige deltagere har sine ansikter tildekket under denne prosesjonen. Årsaken til det er at det ansees som en stor skam å skryte eller fremheve sin deltagelse i dette spesielle og utgamle ritualet.

 

Les også om påskefeiringen i Murcia og Bando de la Huerta.

 

Quiron