mosque_cordoba.jpg

Denne byen i Andalucia har bevart mange serverdigheter fra fortiden deriblant moskeen som har stått på Unescos liste siden 1984. Der denne står idag fantes det en basilika viet San Vicente i vestgotisk tid.

Da araberne erobret Cordoba i 711 ble bygningen delt i to like deler, en for de kristne og en for muslimene, dette merklige arrangementet varte frem til 784 da Abd al-rahman I bestemte seg for å bygge en ny moske som ble ferdigstilt av sønnen Hisham I i 790.

Denne byen i Andalucia har bevart mange serverdigheter fra fortiden deriblant moskeen som har stått på Unescos liste siden 1984. Der denne står idag fantes det en basilika viet San Vicente i vestgotisk tid.

Da araberne erobret Cordoba i 711 ble bygningen delt i to like deler, en for de kristne og en for muslimene, dette merklige arrangementet varte frem til 784 da Abd al-rahman I bestemte seg for å bygge en ny moske som ble ferdigstilt av sønnen Hisham I i 790.

Bygningen ble stadig utvidet og det var Hishams yndling Almanzor som fullførte den siste utvidelsen med åtte sideskip i den østelige delen av bygningen, samt Patio de los Naranjos ( appelsintre-patioen ) der fire store rituelle fontener ble installert. Etter gjenerobringen av Cordoba i 1236 ble moskeen brukt av de kristne og forble uforandret fram til 1384.

Da ble koret utvidet og søyler og bueganger revet og erstattet med gotisk arkitektur. I 1523 ble deler av bønnesalen ombygd i renessanse stil. Moskeen danner et perfekt rektangel som måler 180 meter fra nord til sør og 130 meter fra øst til vest. Den er omringet av en massiv inngjerding som er forsterket av tykke firkantede tårn med mange tempeldører i mellom.

Hovedinngangen El Perdon er i 1400-talls mudejar stil og vender mot nord. Bygningen grenser til Guadalquivir i sør mens “Sahn” eller Patio de los Naranjos ligger i nord, beskyttet av murvegger. Moskeen i Cordoba representerer et betydelig arkitektonisk fremskritt sammenliknet med sin modell, moskeen i Damaskus.

Det mest beundringsverdige er måten byggearbeiderne løste problemet med buene som taket hviler på. De bygde to buer over hverandre, noe helt nytt i maurisk arkitektur og de hestesko liknende buene er av skarpt tilhogd stein eller murstein.

Inne i moskeen ligger Villaviciosa, den kristne katedralen. Dekorasjonene er praktfulle med sammensatte steinutsmykninger i de kløverformede buene, mosaikkvegger i flere farger og en unik og vakker kuppel. Katedralen er også smykket med skulpturer, malerier og gull og sølvarbeider. Bedenisjen ligger midt i katedralen.

Moskeen er et uerstattelig vitne om sivilisasjonen under kalifatet av Cordoba ( 929-1031 ) og viser noe av den vakreste arkitekturen skapt noensinne med sine 19 ganger og en skog av søyler, de merkelige buene og den flotte kuppelen.

MedCareSpain