40 år er gått siden flyulykken på Los Rodeos-flyplassen på Tenerife der 583 mennesker mistet livet. Ulykken skjedde den 27. mars 1977 da to passasjerfly kolliderte på rullebanen og tok fyr. Begge flyene skulle egentlig til flyplassen på Gran Canaria, men var blitt omdirigert grunnet en bombetrussel. Antallet omkomne er det høyeste i historien for flyulykker.

Kollisjonen på Los Rodeos-flyplassen nord på Tenerife (Kanariøyene) oppstod da piloten på et nederlandsk KLM-fly misforstod en melding fra kontrolltårnet og startet avgangen før rullebanen var klar. Samtidig hadde mannskapet ombord på et Pan Am-fly fra USA fått beskjed om å forlate rullebanen, men også denne meldingen ble misforstått. Tett tåke skal ha gjort at de to flyene ikke så hverandre.

Begge flyene som var av typen Boeing 747 (jumbojet) skulle egentlig til flyplassen på Gran Canaria, men var blitt omdirigert grunnet en bombetrussel fra terroristorganisasjonen MPAIAC (Movimiento por la Autodeterminación e Independencia del Archipiélago Canario).

MPAIAC som kjempet for Kanariøyenes uavhengighet fra Spania hadde siden 1960-tallet stått bak en rekke terrorhandlinger. Tidligere på dagen hadde organisasjonens medlemmer sprengt en bombe ved terminalen på Gran Canaria. Trusler om at en nye bombe skulle sprenges, gjorde at flyplassen ble stengt og de to flyene, samt en rekke andre fly, ble omdirigert Los Rodeos på Tenerife.

Los Rodeos skal imidlertid ha hatt en svært begrenset kapasitet som flyplass, noe som vanskeliggjorde håndteringen de omdirigerte flyene. Blant annet hadde flyplassen kun én rullebane og var ikke vant til store jumbojeter. Flyplassen manglet bakkeradar og lysene på rullebanene skal ha ikke ha fungert. I tillegg var det søndag, med kun to flyveledere på skift.

Følger av ulykken

Ulykken førte til en rekke endringer i internasjonal luftfart. Felles terminologi på engelsk ble påbudt mellom piloter og kontrolltårn. Man begynte å installere automatisk navigasjon for tåke på fly. Som resultat av ulykken ble også det hierarkiske systemet for beslutninger i cockpiten endret, med større krav til enighet ved viktige beslutninger.

Sistnevnte endring skal ha kommet på bakgrunn av den interne kommunikasjonen på det ene ulykkesflyet. Piloten på KLM-flyet skal ha tatt beslutningen om avgang, selv om et annet besetningsmedlem hadde uttrykt tvil om rullebanen var klar. Bruken av begrepet «take-off» skal også ha blitt strengere, forbeholdt kun selve avgangen til flyet, til forskjell fra det mer generelle «departure».