For første gang foreligger en fremstilling om Norge og nordmenns rolle i den spanske borgerkrigen. I boken ”Tusen dager – Norge og den spanske borgerkrigen 1936 – 1939” skriver Jo Stein Moen og Rolf Sæther om de drøyt to hundre nordmennene som reiste til Spania for å ta del i den blodige krigen. I midten av november var de på Costa Blanca for å fortelle om bokprosjektet.
Forfatterne har vidt forskjellige bakgrunner. Jo Stein Moen er Arbeiderpartipolitiker og har tidligere blant annet vært rådgiver for Torbjørn Jagland da han satt som statsminister, mens Rolf Sæther er jurist, næringslivsmann og tidligere direktør i Norges Rederiforbund. De to møttes ved en tilfeldighet og fant snart ut at de hadde felles interesser.
Sæthers lot seg tidlig fascinere av Spania. Hans begeistring for Ingrid Bergmann og filmen ”Klokkene ringer for deg” brakte han i sin tid til Andalucía.
– Jeg oppdaget med en gang at det ble tyst blant spanjolene hver gang borgerkrigen ble nevnt. Det vakte en interesse hos meg og jeg begynte å samle på bøker om emnet. Internasjonalt har det vært skrevet rundt 30.000 bind om krigen, men bare et par av dem er på norsk. Mest kjent er Yngvar Ustvedts ”Arbeidere under våpen”, som har vært en viktig inspirasjonskilde for oss.
Helhetlig fremstilling
Ifølge Sæther og Moen dreier det meste som er skrevet om borgerkrigen seg om de internasjonale brigadene. De to forfatterne har valgt å legge opp til en litt annen innfallsvinkel.
– Vi har forsøkt å få til en mest mulig helhetlig fremstilling av det som skjedde i de skjebnesvangre årene mellom 1936 og 1939. Norge spilte absolutt ingen hovedrolle, men krigen betydde svært mye for landet, og da særlig arbeiderbevegelsen, forklarer Jo Stein Moen.
Borgerkrigen er et viktig element i norsk historie, som de to forfatterne generelt mener det er skrevet alt for lite om.
– Når det er snakk om Norge og den spanske borgerkrigen er det som regel et navn som dukker opp, journalisten Lise Linbæk. Det var imidlertid i overkant av 200 nordmenn som reiste nedover, deriblant Norges første kvinnelige krigsreporter Gerda Grepp, som rapporterte for Arbeiderbladet. Hennes skildringer er nyanserte og reflekterte og fungerer som en fin motvekt til mye av den øvrige journalistikken fra krigen, sier Sæther.
Ukjent materiale
I ”Tusen dager – Norge og den spanske borgerkrigen 1936 – 1939” fortelles det om flere ukjente sider ved Norge og nordmenns innsats. Leserne får dessuten se bilder som aldri tidligere har vært publisert.
– En av profilene i boken vår er legen Gunnar Finsen, som var en av de første nordmennene som reiste nedover. Han var en av grunnleggerne av det norsk-svenske sykehuset i Alcoy. I løpet av to måneder hadde sykehuset, hvor 15 norske leger og sykepleiere og et tilsvarende antall svenske hadde sitt virke, flere sykehussenger enn Rikshospitalet i Oslo. Den norske Spaniakomiteen samlet inn to millioner norske kroner til den spanske borgerkrigen, det tilsvarer rundt 60 millioner kroner i dag, forteller Moen.
Gunnar Finsen familie besitter en unik bildesamling fra borgerkrigens dager som aldri tidligere har vært offentliggjort og som forfatterne har fått tilgang til. Etter Spaniaoppholdet reiste Finsen videre til Finland for å delta i Vinterkrigen, deretter var han aktiv i kampen mot den tyske okkupasjonen av Norge.
Den norske legen skal ha uttalt av han hadde vært med på å tape tre kriger, hvorav den første, den spanske borgerkrigen, skal ha gjort størst inntrykk på ham.
Hukommelsestap
Andre personer som har blitt viet oppmerksomhet i boken til Sæther og Moen er kaptein Eivind Otto Hjelle, som ble sendt til Spania av Folkeforbundet for å hente hjem de norske brigadistene. Og kommunisten Oluf Milde, som kjempet i de internasjonale brigadene.
Hjelle er det eneste norske øyevitne til Barcelona og Catalonias fall på nyåret 1939. Han etterlot seg en rekke øyenvitnerapporter i form av usensurerte brev han sendte hjem til familien, i kraft av sin diplomatstatus.
– For en stund tilbake kontaktet Oluf Mildes familie Tore Strømøy i NRK programmet ”Tore på Sporet”. De ville ha hjelp til å finne Mildes grav i Spania. Etter hvert fant TV-teamet frem til en grav i Zaragozaprovinsen hvor Milde ligger gravlagt sammen med fire hundre andre antifascister. På gravstøtten står det skrevet ett eneste ord amnesia – hukommelsestap. Det ga oss ekstra motivasjon. Det er mye hukommelsestap i forbindelse med den spanske borgerkrigen, erklærer Moen.
De norske brigadistene hadde forskjellig motivasjon for å reise til Spania. Forfatterne er imidlertid ikke først og fremst opptatt av hva nordmennene kjempet for, men hva de kjempet mot.
– De nordmenn som reiste til Spania for å kjempe mot Franco og fascismen, kjempet mot det som få år senere ble vår alles fiende, sier Sæther.
Et flertall av de overlevende Spaniakjempere ble aktive motstandsmenn da de kom hjem. Og mange av dem ble tatt til fange av tyskerne under krigen.
Politisk uenighet
Europas stormakter valgte av forskjellige årsaker å forholde seg nøytrale under den spanske borgerkrigen. Det samme gjaldt for Norge. Det ble endog innført forbud mot å reise til Spania og kjempe i de internasjonale brigadene.
I et stortingsvedtak fra 1937 het det seg ”Det skal være forbudt her i riket å la sig hverve til krigstjeneste for noen av partene i borgerkrigen i Spania eller å reise fra landet til Spania eller spanske besittelser – herunder spansk Marokko – for å ta del på noen av sidene i den spanske borgerkrig”.
– Det hele var et politisk spill hvor det norske næringslivet hadde en betydelig rolle. De næringsdrivende ønsket ikke at Norge skulle ta standpunkt mot Franco. De ville ha en forsoning slik at de kunne handle fritt. Dessuten var det vanskelig å få til et partipolitisk samarbeid på tvers av de politiske grensene i mellomkrigstiden. Venstresiden mente høyresiden forsvarte fascismen, mens høyresiden mente venstresiden forsvarte kommunismen, forklarer Sæther.
– Arbeiderpartiet var relativt ferskt som regjeringsparti, og den sittende Nygaardsvollregjeringen hadde ikke flertall i stortinget. I praksis hadde AP valget mellom regjeringsmakt eller å støtte republikanerne i Spania. Med andre ord hadde de valget mellom å føre realpolitikk eller idealpolitikk, valget falt på førstnevnte, supplerer Moen.
Francotilhengere
Forfatterparet Sæther/Moen har lagt opp til en helhetlig fremstilling av Norge og nordmenns rolle i den spanske borgerkrigen. Derfor er også de åtte nordmennene som deltok i krigen på Franco og fascistenes side omtalt.
– Det fantes også nordmenn som kjempet for Franco. Den mest kjente av dem var eventyreren og ”kjendisnazisten” Per Immerslund. Men det var to andre som gjorde mest skade. De hadde sannsynligvis større betydning for krigsutfallet enn alle de som kjempet i de internasjonale brigadene til sammen, sier Sæther.
Den spanske borgerkrigen startet som et mislykket militærkupp. For å kunne kjempe videre var Francosiden avhengig av flere titalls tusen profesjonelle spanske soldater som var utstasjonert i Nord Afrika, deriblant fremmedlegionen som var direkte under Francos kommando. Soldatene ble etter hvert fraktet over i fly med hjelp fra Hitler Tyskland. De to nordmennene Sæther referer til var flyvere og deltok aktivt i prosessen med å fly soldatene over Gibraltarstredet.
Spanjoler kjempet i Norge
En annen ting det er skrevet lite om er alle de spanske republikanerne som senere omkom i Norge under den andre verdenskrig.
– Sannsynligvis omkom langt flere spanjoler på norsk jord under verdenskrigen enn det omkom nordmenn på spansk jord under borgerkrigen. Etter at Francos seier flyktet mange republikanere til Frankrike, hvor de vervet seg i den franske fremmedlegionen. Da Hitler angrep Norge var legionen sterkt involvert i slaget om Narvik i 1940, og svært mange polske, franske og spanske republikanere måtte bøte med livet i disse kamphandlingene, forteller Sæther.
Jo Stein Moen og Rolf Sæther har skrevet en viktig og grundig bok om Norge og nordmenns rolle i den spanske borgerkrigen. ”Tusen dager – Norge og den spanske borgerkrigen 1936 – 1939” fås kjøpt i de fleste nettbokhandler og hos Den Norske Bokhandelen i Alfaz del Pi.
Forfatterparet har også laget en egen nettside, www.tusendager.no, hvor de inviterer til debatt rundt boken og emnet den omhandler.
Les også:
”Nordmann savnet i Spania” – Arvid Harvey ofret livet i kampen mot fascismen
+34 69 444 1084
