I Bosnia snakker noen fortsatt middelalder-spansk

Etterkommere av sefardiske jøder i Bosnia snakker fremdeles jødespansk, over 500 år etter forvisningen fra Spania. Ikke mange praktiserer språket, kun fire personer i hele Sarajevo. Det omtales gjerne som ladino og står på Unescos liste over utrydningstruede språk.

Bosnia i det tidligere Jugoslavia er et av stedene i Europa der jøder fra Den iberiske halvøy, såkalte sefardiske jøder, slo seg ned etter å ha blitt forvist fra Spania på slutten av 1400-tallet. Etter at den spanske inkvisisjonen startet heksejakten på jøder og andre ikke-kristne minoriteter skal daværende sultan av Det ottomanske riket Bayezid II ha ønsket sefardene velkommen på Balkan. Der fikk de lov til å bo og utøve sine religiøse skikker. Andre reiste til Nord-Afrika, Nederland og Amerika.

I en ny reportasje fra BBC Travel forteller gjenlevende sefarder i Sarajevo sin historie. På reisen til nye land tok forfedrene språket fra Spania med seg, en type spansk blandet med hebraisk, arameisk og arabisk, noen ganger portugisisk og andre spanske språk som katalansk og asturiansk.

Å kalle språket ladino kan virke noe misvisende, i det navnet egentlig bare var en betegnelse på skriftspråket sefardene brukte til å oversette religiøse tekster fra hebraisk og arameisk til spansk. I dag finnes jødespansk i mange varianter og har forskjellige navn som djudíospanyol, djudezmo, spanyol, jaquitía eller haketia og ladino. Språket snakkes kun av små minoriteter rundt omkring i verden og er blant verdens rundt 6.000 språk listet som utrydningstruet av Unesco.

I Sarajevo skal det i dag være kun fire gjenlevende personer, alle i 70- og 80-årsalderen, som praktiserer språket aktivt. Før Den andre verdenskrig var situasjonen en annen.

Den jødiske befolkningen i den bosniske hovedstaden skal ha vært på rundt 12.000 personer og hadde en egen avis som ble trykket på ladino. Etter nazistenes jødeutryddelse var det bare 2.500 jøder som vendte tilbake til byen. Etter det har språket blitt stadig mer marginalisert, blant annet grunnet dominansen fra andre jødiske språk som det germanske jiddisch.

Da sefardene ble forvist fra Spania hadde jødespansken en del arabisk i seg etter maurerne som hadde dominert Spania i århundrene før. I tillegg var det preget av hebraisk som var språket i de hellige skriftene (Toraen). På veien til nye land ble språket ytterligere påvirket av områdene sefardene reiste i gjennom, blant annet italiensk og tyrkisk.

I dag har ladino en sterk betydning som kulturell tilhørighet og overlevelse for sefardiske jøder. I praksis er språket imidlertid i ferd med å dø ut. Enkelte sefardiske musikere bruker det i sin musikk. Så lenge yngre generasjoner heller velger andre språk, er det likevel lite man kan gjøre for opprettholde bruken.

Tendensen blant de unge er å lære moderne språk, som fremstår som mer aktuelle eller nyttige. Etter at Spania for noen år siden bestemte at alle som kunne bevise sin sefardiske slektstilhørighet skulle tildeles spansk statsborgerskap, skal mange unge heller ha valgt å lære ordinær spansk.

1280px-witch-scene4.jpg
Jøder ble brent på bålet i Spania – og inkvisisjonen som kom ut av jøde-forfølgelsen var først ment å avsløre “falske kristne” – Altså jøder som utad fremstilte seg selv som kristne for å leve i fred.

Forvist fra Spania i 1492

Det anslås at det i dag finnes mellom 1,5 og 2 millioner såkalte sefardiske jøder i verden. Det vil si jøder med bakgrunn fra Den iberiske halvøy. I forbindelse med gjenerobringen av Spania fra maurerne ble det gjennom en forordning i 1492 bestemt at alle jøder skulle utvises. Det fryktede kongeparet Isabella I og Ferdinand II, også kjent som «De katolske monarker», hadde tvunget gjennom kristendommen og bestemt at alle andre religioner skulle være forbudt. Det muslimske herredømmet var allerede beseiret og alle som nektet å bekjenne seg til den kristne tro og lære måtte dra, jødene inkludert. Forbudet førte til en omfattende utvandring. Mange jøder skal ha valgt å konverterte til kristendommen, andre ble drept.

Spania besluttet i 2015 å gi statsborgerskap til alle etterkommere av sefarder. Loven gir rett til statsborgerskap for alle jøder som kan dokumentere tilhørighet til Spania før 1492.

Gir statsborgerskap til 4.300 jøder

Vil ikke hete ’’Drep jødene’’ men ok med “Drep muslimene”

MedCareSpain