Spanias regjering har besluttet å gi statsborgerskap til 4.302 sefarder, det vil si jøder med bakgrunn fra Den iberiske halvøy. Beslutningen kommer gjennom et dekret fra regjeringen og er muliggjort etter den nye loven om sefardiske jøder i Spania som trådet i kraft 1. oktober i år. Loven gir rett til statsborgerskap for alle jøder som kan dokumentere tilhørighet til Spania før 1492, året da forfedrene ble fordrevet fra landet.

Å få godkjent sitt statsborgerskap som sefard etter den nye loven er en lengre prosess. De 4.302 jødene som nå er tildelt statsborgerskap av den spanske regjeringen hadde allerede søknader inne til behandling. Med loven av 1. oktober 2015 oppfyller de nå kravene som stilles og trenger derfor ikke å søke på nytt. De fleste av de som har fått det nye statsborgerskapet skal være fra Venezuela, Tyrkia og Marokko.

I følge den nye loven som ble vedtatt av den spanske kongressen i juni i år, vil alle jøder som kan dokumentere tilhørighet til Spania fra før 1492 bli tildelt statsborgerskap. I tillegg til dokumentasjon på avstamning må søkerne bevise at de har en spesiell relasjon til Spania gjennom kunnskap til språket og kulturen. Tidligere skal det ha vært et krav at man sa opp sin nåværende nasjonalitet. Etter endringer som følger den nye loven, er det ikke lenger et krav.

Det anslås at det i dag finnes mellom 1,5 og 2 millioner såkalte sefardiske jøder i verden. Det vil si jøder med bakgrunn fra Den iberiske halvøy. I forbindelse med gjenerobringen av Spania fra maurerne ble det gjennom en forordning i 1492 bestemt at alle jøder skulle utvises. Det fryktede kongeparet Isabella I og Ferdinand II, også kjent som «De katolske monarker», hadde tvunget gjennom kristendommen og bestemt at alle andre religioner skulle være forbudt. Muslimene var allerede beseiret og alle som nektet å bekjenne seg til den kristne tro og lære måtte dra, jødene inkludert. Forbudet førte til en omfattende utvandring. Mange jøder skal ha valgt å konverterte til kristendommen for å få bli i landet.

Foto: Lesing fra toraen etter sefardisk tradisjon (Sagie Maoz 2006).