For første gang i historien skal en massegrav ved Spanias nasjonale monument over falne etter borgerkrigen åpnes. Det ble klart etter at en domstol mandag 9. mai besluttet å støtte kravet fra familien til Manuel og Antonio Lapeña som ble bortført og henrettet av fascistene i 1936. Dommen vil kunne åpne for at andre familier fremmer liknende krav. Avgjørelsen møter motstand fra organsisasjonen til forsvar av monumentet Asociación para la Defensa del Valle de los Caídos som sier de vil gå rettens vei for å stanse nye utgravninger.

Det omstridte monumentet Valle de los Caídos utenfor Madrid ble bygget på ordre av Francisco Franco og skulle være et minnesmerke over de falne etter den spanske borgerkrigen. Monumentets nøytralitet har imidlertid vært kompromittert av at den tidligere diktatoren også selv ligger begravet i kirken på stedet. Det samme gjør José Antonio Primo de Rivera, mannen som i sin tid stiftet fascistpartiet Falange Española.

Etter at monumentet stod ferdig i 1959 ble en rekke personer som lå begravet andre steder i Spania flyttet dit. Det skjedde etter Francos ønske for at stedet skulle bli et nasjonalt minnesmerke over de falne på begge sider i krigen.

Mange familier var imidlertid imot at deres avdøde skulle flyttes, men hadde ingenting å stille opp med mot det gamle regimet. Slik er Valle de los Caídos (De falnes dal) blitt den største massegraven etter borgerkrigen. Noe sikkert tall på hvor mange mennesker som ligger begravet ved monumentet finnes ikke, men det anslås over 33.000.

Konservative krefter har i alle år forhindret at man rører monumentet og gravene som ligger der. Dommen som nå er falt ved underretten i El Escorial der monumentet er må derfor kunne anses som historisk.

Les historien om Manuel og Antonio Lapeña: Vil åpne grav ved Franco-monumentet

Avgjørelsen om at graven der brødrene Manuel og Antonio Lapeña skal åpnes gjør det mulig for de etterlatte å gi de avdøde en verdig begravelse. Dommen har fått umiddelbar støtte fra en rekke politiske partier på venstresiden i spansk poilitikk, partier som tradisjonelt har tatt til orde for et oppgjør med arven etter Franco og som har vært for åpning av massegraver i Spania.

Både Podemos og Izquierda Unida er blant partiene som roser den nye dommen. Samtidig har unge politikere i sentrum-høyrepartiet Ciudadanos gått ut og støttet avgjøreslen. Det gjelder også den yngre garde i Partido Popular, et parti som har sinne røtter i det gamle regimet og som frem til nå har ønsket å legge lokk på det som skjedde under Franco.

114.000 uoppklarte saker

Man regner med at rundt 140.000 mennesker i Spania ble bortført og drept av Francos menn under borgerkrigen og det påfølgende regimet. I følge Asociación para la Recuperación de la Memoria Histórica (ARMH) som leder det frivillige arbeidet som gjøres med utgravninger er 114.000 saker fremdeles uoppklarte.

Flere rapporter har satt opp Spania som nummer to i verden på listen over land der færrest ofre for bortføring og drap er blitt gravet opp og identifisert. I følge disse opplysningene er det bare Kambodsja som har en dårligere statistikk.

Les også: FN ber Spania flytte Francos grav