Flertallet av spanjolene ønsker en folkeavstemning om fremtiden for monarkiet. Det viser en meningsmåling publisert mindre enn en uke etter at kong Juan Carlos abdiserte til fordel for sin sønn. Ifølge en undersøkelse gjennomført på oppdrag av storavisen El Pais mener nesten to tredjedeler – 62 prosent – at en folkeavstemning skal holdes “på et visst tidspunkt” for å avgjøre om Spania skal fortsette å ha et monarki.

Flertallet av spanjolene ønsker en folkeavstemning om fremtiden for monarkiet. Det viser en meningsmåling publisert mindre enn en uke etter at kong Juan Carlos abdiserte til fordel for sin sønn. Ifølge en undersøkelse gjennomført på oppdrag av storavisen El Pais mener nesten to tredjedeler – 62 prosent – at en folkeavstemning skal holdes “på et visst tidspunkt” for å avgjøre om Spania skal fortsette å ha et monarki.

Massemønstringer over hele Spania

Bare timer etter at den 76 år gamle kongen den 2. juni kunngjorde at han abdiserte til fordel for sin sønn, samlet tusenvis av mennesker seg i sentrum av Madrid og over 100 andre byer for å kreve en folkeavstemning om monarkiet. Bare i demonstrasjonene i Valencia og Alicante deltok over 40 organisasjoner, fagforeninger og politiske partier i massemønstringene.

Tusenvis tok til gatene igjen på lørdag, for å kreve en folkeavstemning om saken, og over 330.000 spanjoler har allerede skrevet under opprop på sosiale medier som krever at statsminister Mariano Rajoy utlyser folkeavstemming om kongedømmets framtid.

I tilsvarende demonstrasjoner til støtte for monarkiet møtte det i store byer som Madrid og Barcelona kun et få titalls personer. I Malaga var det kun 10 personer som ønsket å vise sin støtte til kongehuset.

Politikerflertall mot folkeviljen

Kronprins Felipe, 46, vil etter planen bli kronet den 19. juni, i en felles sesjon i parlamentet – hvis medlemmer, både i regjeringspartiet og i opposisjon, overveldende støtter monarkiet.

Men en lang rekke skandaler i løpet av de siste tre årene har medført en dramatisk nedgang i monarkiets popularitet. Spanjolenes tiltro til landets institusjoner generelt har gått ned under den økonomiske krisen som har grepet landet med jernhånd. Mange spanjoler er frustrerte over landets politikere og mener de ivaretar sine egne i stedet for folkets interesser. Nye opplysningene om at den kommende kronprinsessen, åtte år gamle Leonor, vil tjene over 100.000 euro i året har igjen vakt sinne blant kriserammede spanjoler.

Dersom en folkeavstemning skulle holdes i dag svarte 49 prosent av de spurte at de foretrekker å ha et monarki med Felipe som konge, mens 36 prosent ville støtte en republikk.

Alt er bundet og virkelig fastlåst

Republikanske følelser er fortsatt sterk i Spania og mange ser på monarkiet som en forlengelse av regimet til diktatoren general Franco. Diktatoren selv gjorde aldri noe forsøk på å benekte at hans innsettelse av Juan Carlos som konge var del av planen for å ivareta makten for sine egne i landet. ’’Alt er bundet og virkelig fastlåst, ‘’ er den berømte frasen til Franco når han fortalte hvordan regimet skulle opprettholdes etter diktatoren død.

Franco-regimet består

Under de nesten 40 årene diktatoren satt med makten ble enorme rikdommer og landeiendommer ble ekspropriert og gitt i gaver til Franco sine tilhengere. Den dag i dag er det kun to bedrifter som er registrert på den spanske børsen IBEX som ikke har sitt utspring fra Franco-tiden.

Statsminister Mariano Rajoy har avvist krav om en folkeavstemning om monarkiet. Han hevder at Spanias grunnlov fra 1978, som etablerte et parlamentarisk demokrati med kongen som en stort sett seremoniell statsoverhode, ble støttet av et stort flertall i en folkeavstemning på den tiden.