Politiske endringer i Spania har styrket kampen mot tyrefekting og okseløp. Etter lokalvalgene i mai i år har partier på venstresiden fått økt innflytelse i mange kommuner, partier som er imot de kontroversielle stevnene og subsidiene de mottar. Samtidig finnes de unntak, som i den baskiske byen San Sebastian der den nye konservative kommuneledelsen har gjeninnført tyrefekting etter tre år med forbud. At hele ni personer har mistet livet i okseløp i Spania denne sommeren bidrar til økt debatt.

Både tyrefekting på større arenaer og gateløpene der stressede og tergede okser sendes ut i folkemassene innebærer en type dyremishandling som stadig flere spanjoler har sett seg lei på. De sistnevnte arrangementene, såkalte okseløp, er en tradisjon som først og fremst feires i mindre byer og der sikkerheten under stevnene er langt lavere en på de store arenaene. Disse løpene arrangeres gjerne på sommeren og utgjør en del av byens underholdningstilbud til både lokalbefolkningen og turister. Arrangementene er ofte forbundet med et høyt forbruk av alkohol. Så langt i år har ni personer mistet livet i slike løp, noe som sammen med mishandlingen av dyrene har skapt økt fokus på den kontroversielle tradisjonen.

Forbud og tap av støtte

Det politiske dimensjonen spiller også en viktig rolle. Comunidad Valenciana der Costa Blanca hører hjemme er en av regionene der mange kommuner arrangerer okseløp i sommermånedene. Den nye rødgrønne regionsregjeringen (PSOE og Compromís) som tok over etter tjue år med Partido Popular ved roret annonserte nylig at de ikke lenger vil subsidiere arrangementene.

I følge avisen El País presenterte det sosialdemokratiske partisamarbeidet Esquerra Unida et forslag om å forby okseløpene (bous al carrer) allerede i fjor på grunn av farene forbundet med løpene med alvorlige skader og i enkelte tilfeller dødsfall.

I Gandia er tradisjonen allerede forbudt, begrunnet med dyremishandlingen og de offentlige utgiftene subsidieringen av arrangementene innebærer.

Flere kommuner har annonsert liknende tiltak, som for eksempel i Alicante der den nye kommuneledelsen har stanset godkjenning av arrangementer. I tillegg vurderer en rekke andre kommuner i Valencia å holde folkeavstemning om spørsmålet slik at lokalbefolkningen kan avgjøre om løpene skal forbys.

Vil ha en dyrevennlig by

Også i andre regioner og kommuner rundt omkring i Spania er liknende tiltak på trappene. Blant annet har den nye ordføreren i Madrid, Manuela Carmena fra det nye sosialdemokratiske partisamarbeidet Ahora Madrid, sagt fra seg rådhusets faste plasser ved byens tyrefektingsarena Plaza de Toros de Las Ventas. Ordføreren har tidligere sagt at hun vil gjøre den spanske hovedstaden til en «dyrevennlig by» og foreslått å fjerne pengestøtten som gis både til tyrefekting og til skoler som driver opplæring i tradisjonen.

Andre regioner der forskjellige kommuner vurderer restriksjoner eller forbud er Galicia, Aragon og Balearene. Enkelte regioner har også gått lenger enn andre. På Kanariøyene har tyrefekting vært forbudt siden 1991, mens Catalonia har hatt forbud i fem år. I sistnevnte region er det likevel fremdeles tillatt med okseløp i mange kommuner.

Tilbake med tyrefekting etter tre år

Mens motstanden mot de kontroversielle arrangementene øker mange steder finnes det også kommuner som går i motsatt retning. I den baskiske byen San Sebastian har den nye konservative kommuneledelsen gjeninnført tyrefekting etter tre år med forbud.

Det tidligere byrådet til sosialdemokratene Euskal Herria Bildu hadde egentlig satt en stopper for arrangementene. Etter kommunevalget i mai i år har imidlertid den nye valgvinneren, det konservative baskiske nasjonalistpartiet PNV, valgt å gjeninnføre tradisjonen.

Ødeleggende for Spania

Mens tilhengere av tyrefekting og okseløp forsvarer tradisjonen med at det oppstår svært få situasjoner der folk kommer til skade, har motstandere av arrangementene en helt annen oppfatning.

Lederen i den spanske dyrevernsorganisasjonen PACMA, Silvia Barquero, sier i avisen El País at de i flere år har anmeldt fiestaer der okseløp inngår fordi arrangementene anses som voldelige og innebærer fare både for mennesker og dyr. Organisasjonen har bidratt til at flere slike stevner omsider har havnet i politiets søkelys. Barquero påpeker at noe av det som kjennetegner arrangementene er det høye forbruket av alkohol og frykter at slike tradisjoner er med på å skade Spanias rykte utad. «Hvordan ser utlendinger på disse festene», spør hun retorisk, «Vel, som noe meningsløst og groteskt, der man dreper dyr og der et titalls personer hvert år gjennombores og dør».