Høyere skatt, ingen reform av arbeidslivet og separatistene får forhandle om uavhengighet.

Det spanske sosialistpartiet PSOE ser ut til å ha kommet til en avtale med venstre-radikale Podemos støttet av radikale nasjonalistpartier som Esquerra Republicana de Catalunya (ERC). Avtalen kan sikre Spania sin første styredyktige regjering på fire år.

Spanias fungerende statsminister Pedro Sanchez forplikter seg til å jobbe «med hensyn til nasjonale følelser». Med dette sikter man til «følelsene» til Katalanere som vil ha uavhengighet fra Spania Baskere og den voksende gruppen Valencia-nasjonalister. PNV, Partido Nacionalista Valenciana, er blant de som støtter en ny PSOE-regjering i tillegg til Podemos og ERC. I avtalen som ble signert lille nyttårsaften, forpliktet Sanchez seg til «å innlede dialog mellom spanske institusjoner og representanter for Spanias mange nasjonaliteter».

Avtalen har ambisjon om endringer av spansk lov for å komme nasjonalistene i møte. Regional nasjonalisme begynte å vokse i Spania da man måtte gjøre vesentlige kutt i offentlig pengebruk, samtidig som landet opplevde rekordhøy arbeidsledighet, i etterkant av den internasjonale finanskrisen som rammet Spania hardt.

Høyere skatter for de rikeste

Som en del av avtalen ønsker man å heve skattene på større formuer og bedrifter i Spania. Det er inntekter over 130.000 Euro som får 2% høyere IRPF og 4% over 300.000 Euro. Skatt på formue over 140.000 Euro øker med 4% til 27%.

Minimum skatt for store selskaper og banker økes til henholdsvis 15% og 18%.

Man vil også innføre en ny «digital skatt». Dette vil man også gjøre i land som Frankrike og den nye regjeringen avventer ett felles Europeisk regelverk om dette. Skatten er rettet mot internasjonale selskaper som Google, Facebook og Amazon. Selskapene inngår i hovedsak å betale skatt i de landene de opererer.

Høyere lønninger

Avtalen partiene på venstre-siden har gjort sier at minstelønnen for arbeidstakere i mellomsjiktet skal opp til 1200 Euro pr måned.

Statskontrollert utleiemarked

Leien man må betale for å leie en bolig i Spania har økt veldig mye siste årene. Dette er en trend man spesielt ser i storbyene og dette oppfattes som et politisk problem da det gjør det vanskelig for unge å flytte hjemmefra eller flytte til andre byer for å jobbe. Som en del av avtalen vil man gi regionale og lokale muligheten nye muligheter til å strengere regulere leiemarkedet, med det å bremse prisutviklingen som mål.

Myndighetenes innblanding i leiemarkedet har vært en fanesak for det venstre-populistiske Podemos. Partiet er ett av Spanias absolutt yngste parti. Det ble stiftet i perioden etter finanskrisen og har vunnet støtte for deres løfter som stopp av kutt i offentlig sektor, høyere lønninger og statlig kontroll over ting som leiemarkedet.

Fortsatt usikkert om pensjoner

Hvordan spanske pensjoner skal finansieres i årene som kommer forblir uklart. I avtalen står det bare at man vil «finne nye inntekter» for å finansiere dagens system som ikke er bærekraftig.

Religion ut av skolen i Spania

En del av avtalen de spanske venstre-partiene har gjort for å danne ny regjering er å begrense religion i skolen.

I følge avtalen vil faget religion ikke lenger være obligatorisk. For de som tar faget vil karakteren ikke påvirke vitnemålet.

Dette følger den utviklingen man har sett i mange vestlige land. Samtidig har spansk venstre-side hatt ett stramt forhold til den katolske kirken som var en sentral brikke i spillet som førte frem til statskuppet mot republikken og borgerkrigen som fulgte. Kirkens hadde flere aktive roller i tillegg til å legitimere General Francos militærregime. Etter statskuppet og under kriken definerte nasjonalistene sin kamp mot staten og republikkanerne som «ett korstog». Nasjonalistene og Francos propaganda hevdet det var en kamp mot gudeløse anarkister og kommunister.

I motsetning til de fleste andre europeiske land, hvor kirken er apolitisk, er den i Spania fortsatt knyttet til den svært konservative høresiden. I forkant av valg har prester og biskoper direkte oppfordret menigheten om å stemme på Partido Popular. Partiet ble stiftet av folk fra Franco-regimet i 1978 under navnet Alianza Popular, før det i 1989 endret navn til Partido Popular.