Den baskiske separatistgruppen ETA skal ha annonsert sin endelige oppløsning som organisasjon. Avviklingen har så langt ikke fått en konkret dato, men vil trolig skje en gang i mai eller juni. Det er ventet at oppløsningen skal bane vei for større forsoning mellom ofrene for terrorisme og baskiske nasjonalister.

ETA (Euskadi Ta Askatasuna) skal siden etableringen i 1958 ha tatt livet av mer enn 820 mennesker. Målet med terroraksjonene har vært løsrivelse fra den spanske stat og et uavhengig Baskerland, bestående av regioner i Nord-Spania og deler av Syd-Frankrike. Den endelige oppløsningen av organisasjonen har vært ventet siden oktober 2011, året da gruppens gjenværende medlemmer erklærte endelig slutt på de voldelige aksjonene. Etter det har mekling mellom politiske partier i Spania og ETA ført til innlevering av våpen og eksplosiver. ETA har imidlertid ønsket å vente med en endelig oppløsning i håp om å styrke sin posisjon i forhandlinger om bedre soningsbetingelser for ETA-fanger i spanske og franske fengsler.

Les også: 30 år siden ETAs blodigste angrep

Etter våpenhvilen i 2011 og den påfølgende avvæpningen er man så vidt kommet i gang med en forsoning mellom ofrene for terrorisme og baskiske venstrenasjonalister (Izquierda abertzale). Fra politisk hold i Spania og Baskerland er det knyttet forhåpninger til at en endelig oppløsning skal bety større avansement i forsoningsprosessen. Samtidig vil avviklingen kunne bane vei for mer humane soningsbetingelser for ETA-fanger.

Det påpekes imidlertid fra ledende politiske partier i Spania at oppløsningen ikke automatisk betyr bedring i relasjonen mellom terrorofre og baskiske venstrenasjonalister.

Det konservative regjeringspartiet Partido Populær får i den forbindelse kritikk for ikke å legge til rette for mer dialog mellom partene. Andre partier som det spanske arbeiderpartiet PSOE har imidlertid vist vilje til å gå i forhandlinger, noe som blant annet bidro til avtalen om våpenhvile i 2011.

Likevel er det håp om nye fremskritt. Den spanske avisen El País viser til at både Spanias regjering og baskiske partier har tro på at oppløsningen av ETA vil gi resultater. Her er det snakk om avansement på to konkrete områder. Det ene er at ETA og deres sympatisører endelig og formelt tar selvkritikk for terrorisme og ber om unnskyldning til de mange ofrene. Dette anses som nødvendig for den videre forsoningsprosessen. Det andre er at ETA-fanger tillates større fleksibilitet i soningsbetingelsene, samt soning i nærheten av hjemstedet slik at familiemedlemmer og venner enklere kan besøke dem.

Nærmere 300 tidligere ETA-medlemmer soner i dag fengselsstraffer for terror (230 i Spania og 57 i Frankrike). Av disse er 92 prosent underlagt det strengeste soningsregimet, det vil si «første grad». De resterende 8 prosent er innvilget andre grad, med blant annet 18 dagers permisjon i året. Rundt halvparten av de som har strengest soning skal ha søkt om overføring til andre grad. I følge El País skal disse søknadene ha blitt avvist, med henvisning til at ETA fremdeles eksisterer som organisasjon.

Les også: Må betale erstatning til ETA-fanger