Foto: Drapet på Yolanda González (19) i 1980 er sammen med Atocha-massakren i 1977 en av de mest brutale hendelsene i Spanias overgang fra diktatur til demokrati. Etter at den første minneplaketten over den avdøde studentaktivisten ble sprayet over med hakekors, satte kommunen opp et nytt skilt. Få dager senere var hele skiltet revet bort.

I februar 1980 ble studentaktivisten Yolanda González (19) kidnappet av fascister og drept i utkanten av Madrid. I november satte Madrid kommune opp en minneplakett i parken som er oppkalt etter henne. Da skiltet ble satt opp mottok kommunen anonyme trusler. En uke senere var det sprayet over med hakekors.

Etter at den første minneplaketten ble sprayet over med hakekors, satte kommunen opp et nytt skilt. Få dager senere var hele skiltet fjernet. Også midlertidige plaketter blir ødelagt. Foreløpig vet ingen hvem som står bak vandalismen. De omtales kun som fascister.

Drapet på Yolanda González (19) er sammen med Atocha-massakren i 1977 ansett som en av de mest brutale hendelsene i Spanias overgang fra diktatur til demokrati. Yolanda González var en studentaktivist på venstresiden i spansk politikk. Den 1. februar 1980 ble hun kidnappet i sitt hjem i Madrid av to paramilitære fascister og medlemmer av Fuerza Nueva (FN), et parti som var blitt stiftet noen år tidligere av den høyreekstreme spanske politikeren Blas Piñar (medlem av det spanske parlamentet 1979 til 1982).

Les også: Pågrepet i Brasil 42 år etter Atocha-drapene

De to skal ha tatt med seg den unge studenten i en bil og kjørt henne til et avsidesliggende sted utenfor Madrid. På vei til bestemmelsesstedet skal hun ha blitt banket opp og avhørt. Da de kom frem, skal de ha dratt henne ut av bilen og skutt henne flere ganger i hodet på kloss hold.

De to kidnapperne ble senere dømt til lange fengselsstraffer. Under rettssaken skal de ha hevdet at Yolanda González var terrorist, medlem av den baskiske separatistgruppen ETA. Det ble imidlertid aldri funnet beviser på en slik forbindelse. Yolanda González skal ha vært medlem av kommunistpartiet Partido Socialista de los Trabajadores (PST). Partiet hadde ingen formell tilknytning til frigjøringsbevegelsen i Baskerland og tok eksplisitt avstand fra ETAs terroraksjoner.

Minneplaketten over den avdøde studentaktivisten ble satt opp 18. november, i parken som er oppkalt etter henne i bydelen Latina i Madrid (Jardines de Yolanda González Martín). Da kommunen satt opp skiltet mottok de anonyme trusler. En uke senere var plaketten tilgriset med hakekors.

Skiltet ble deretter restaurert. Kort tid etter var det revet ned fra stolpen det hang på. En person fra nabolaget skal ha funnet det i en søppelkasse. En gruppe frivillige i Latina satt deretter opp et provisorisk skilt laminert i plast med informasjon om Yolanda González. Også dette skiltet ble ødelagt.

Byråd i Madrid og leder for bydelen Latina, Carlos Sánchez Mato, fordømmer hærverket som nå skjer. I en uttalelse i avisen El País ser han imidlertid også positivt på reaksjonene fra folk i nabolaget som ikke finner seg i at minneplaketten skjendes.

Han peker på at det siste skiltet ble funnet og reddet fra søpla av en nabo. Selv om ikke skiltet kan brukes og må erstattes gir slike handlinger grunn til håp, mener han.

Byråden er samtidig nådeløs overfor de som står bak hærverket. «Dette er feige folk som ikke er i stand til å gjøre stort annet enn elendige handlinger som å rive ned en plakett til minne om en student drept av fascister», sier han. Han kaller handlingen «avskyelig» og forsikrer Madrids innbyggere om at skiltet vil bli erstattet; «vi skal sette det opp igjen, tusen ganger om vi må».

Quiron