Første Oktober var det nye sammenstøt mellom katalanske nasjonalister og politi i Barcelona. Samtidig er nesten alle de som sto bak den grunnlovstidige folkeavstemningen for ett år siden enten fortsatt på flukt i utlandet, i varetekt eller de har trekket seg fra politikken og kampen for en egen katalansk stat. Flere hundre nasjonalister satte seg på toglinjen for å stoppe hurtigtoget AVE som knytter Frankrike til Spania og Barcelona til Madrid. De greide å stoppe togtrafikken i flere timer før de ble fjernet av politiet. Nasjonalistene som fortsatt ønsker å deklarere en egen ny stat i Katalonia blokkerte også flere veier inklusive flere motorveier.

Ungen menn er oftest de mest aggressive. Her flytter de på barrikadene og setter fyr på det spanske flagget.

På videoer tatt opp fra mobiltelefoner kan man se at det er svært unge og aggressive menn som ofte står i første rad i  konfrontasjonene med politiet. Arbeidsledigheten blant unge er fortsatt stor i Spania.

Få dager tilbake hadde katalanske nasjonalister også sperret motorveien forbi Barcelona.

Sinte demonstranter presser på barrikadene som er satt opp for å holde dem på avstand fra offentlige bygg.
Sinte demonstranter presser på barrikadene som er satt opp for å holde dem på avstand fra offentlige bygg.

“Komiteen for forsvar av Republikken” arrangerer aksjoner og demonstrasjoner

Det er organisasjonen “CDR” som står bak de nye protestene i Katalona. CDR står for “Komiteen for forsvar av Republikken”. Organisasjonen ønsker et tvert brudd med Spania og umiddelbar løsrivelse.

Demonstrerende nasjonalister kastet stein og andre gjenstander på politiet. 32 politifolk meldte om skader i etterkant.

De var i forkant av avstemningen 1. oktober domstolen fjernet all tvil om en slik folkeavstemning og varslet om strafferettslige konsekvenser da den spanske grunnloven i sin eksisterende form ikke gir noe rom for en oppdeling av landet. Katalanske nasjonalister kunne ha søkt støtte hos baskiske separatister og andre politiske grupperinger for å eventuelt endre på grunnloven men valgte likevel å holde avstemning 1. oktober 2017. Samme måned erklærte den katalanske delstatsregjeringen uavhengighet og hevdet de nå var en egen stat. Katalonia endte etter dette opp med å i en periode miste sitt regionale selvstyre og ble styrt fra Madrid i over syv måneder. Å gi Katalona tilbake selvstyre ble forsinket av Katalanerne selv som ønsket at Puigdemont skulle styre regionen fra Belgia. Etter nyvalg som følge av den katalanske regjeringens oppløsning presenterte de Jordi Sanchez som satt fengslet. Katalanerne presenterte fire kandidater før man kom til en en endelig løsning og kunne styre seg selv.

Blodig valgdag 1. oktober

Spansk politi forsøkte å beslaglegge valgmateriell og stemmeurner i forkant og under valgdagen. Dette førte til voldelige sammenstøt mellom nasjonalister og politi. Bilder av blodige sivile ble flittig delt på sosiale medier. Flere av bildene viste seg å være falske og hentet fra helt andre demonstrasjoner utenfor Katalonia flere år tilbake. Flere katalanere ble uansett skadet i sammenstøt med politiet og det er i dag pågående etterforsking og rettssaker knyttet til politiets opptreden.

Konfrontasjoner samler troppene og gir oppmerksomhet

Katalanske nasjonalister har kjørt en konfrontasjonslinje som har resultert i en rekke sammenstøt med politiet og et nå sterkt splittet Katalonia. Under halvparten av befolkningen støtter ideen om å danne en ny stat. Rundt like mange ønsker ikke dette. Å jobbe mot en reform av den spanske grunnloven eller å studere hvordan en ny stat kan dannes ut av Spania uten å gå rett ut av EU er ett tema separatistene knapt berører. Konflikt og voldelige konfrontasjoner samler katalanerne mot den spanske staten og er med på å sette et vist fokus på en kamp andre europeiske land ser på som ganske meningsløs og lite gjennomtenkt, spesielt i lys av Brexit. Demonstrantene som kaller den spanske statens handlinger for fascisme får skaper heller ikke støttespillere i ett Spania som under Franco levde under virkelig fascisme. Og i en verden hvor ledere som Russlands Putin, Tyrkias Erdogan, Syrias Bashar al Assad, Nord-Koreas Kim, Ungarns Viktor Orbán og USAs Trump fremmer verdier vestlige samfunn trodde var langt på historiens skrapplass.

På rømmen, i varetekt eller ute av “kampen”

De som ledet kampen for en ny stat i Katalonia er siktet for brudd på den spanske grunnloven og flere av dem skal ha vært med på å underslå offentlige penger og misbruk av offentlige midler. Blant annet overførte man offentlige penger til stiftelsen “Omnium” som brukte midlene på kampanjer på sosiale medier, propaganda, valgmateriell og organisering av demonstrasjoner.

Carles Puigdemont ønsker ikke å møte i retten for å forsvare seg mot anklagene. Han har rømt til Belgia hvor han jobber for å skaffe internasjonal sympati for de katalanske nasjonalistene. Spania trakk tidligere i år deres anmodning om å få ham utlevert. Antoni Comín, Lluís Puig og Meritxell Serret har også rømt fra anklagene i Spania og bor nå i Belgia. Clara Ponsati har flyktet til Skotland.

Oriol Junqueras, tidlgiere visepresident for den katalanske delstatsregjeringen sitter i varetekt i på vente av rettsak. Det samme gjelder Jordi Turull, Raül Romeva, Joaquim Forn, Josep Rull og Dolors Bassa.

Å få disse anklagede satt fri uten å gå gjennom noen rettssak et av hovedmålene for dagens nasjonalistbevegelse som ledes av Quim Torra.

Ville ut av bevegelsen

De tre politiske rådgiverne Santi Vila, Meritxell Borràs og Carles Mundó som var sentrale i prosessen frem mot den ulovlige folkeavstemningen har alle trukket seg ut av politikken.

Fastlåst situasjon – Katalonia mister investeringer og turister

Situasjonen har ikke før til noe særlig mindre støtt for nasjonalistene. Jevnlige konfrontasjoner med politiet, statens representanter og de som er i mot løsrivelse har skjedd mer eller mindre jevnlig siste året. Dette har hverken økt eller gjort at man har tapt støtte om ideen om løsrivelse fra Spania. Det som i dag preger bevegelsen er en viss tretthet. Samtidig ser man bedriftene flykter fra Katalonia, investeringer i regionen er lagt på is eller gjøres andre steder samtidig som færre turister besøker Barcelona.

Færre vil til Barcelona

Bekymret for turistflukt fra Barcelona

MedCareSpain