Partido Populars forslag til ny lov om borgersikkerhet er i strid med Spanias grunnlov. Det mener det spanske domstolsrådet og anmoder regjeringen om å endre forslaget eller forkaste det. Også Europarådet har tidligere kommet med kritikk fordi loven anses for å gå på akkord med demokratiske prinsipper.

I det første utkastet til Ley de Protección de la Seguridad Ciudadana ble det foreslått bøter på opptil 600.000 euro (ca. 4,9 millioner kroner) for uanmeldte demonstrasjoner foran nasjonalforsamlingen i Madrid. Dette punktet møtte sterk motstand fra så mange hold at boten raskt ble justert ned til 30.000 euro. Saken handler imidlertid om langt mer enn størrelsen på bøter. I følge kritikerne av loven står fundamentale demokratiske prinsipper på spill, som ytringsfrihet, samlingsrett og demonstrasjonsrett.

Da innenriksminister Jorge Fernández Díaz (PP) la frem det nye lovforslaget i november karakteriserte han loven som «helt nødvendig» for å hindre at «antisosiale» handlinger skulle gå ustraffet hen. Innenriksministeren forsvarte behovet for en strengere lov ved å vise til at antallet protester i gatene i Spania de siste årene hadde skutt i været. I følge departementet han styrer ble det gjennomført 14.721 demonstrasjoner i 2012 og 7.300 i 2013 (til og med oktober).

Lovforslaget har imidlertid møtt massiv motstand fra organisasjoner og institusjoner både i og utenfor Spania. Europarådets menneskerettskommissær Nils Muižnieks advarte i desember i fjor Spania mot å begå feilen der skylden for sosiale problemer trigget av den økonomiske krisen ble lagt på landets borgere – underforstått, at det både er legitimt og rimelig å forvente at folk protesterer i krisetider. Muiznieks varslet at han ville følge nøye med på den videre behandlingen av lovforslaget i den spanske kongressen fordi retten til å protestere mot myndighetene “bør respekteres og beskyttes”.

Nå har også det øverste rådet for de spanske domstolene, El Consejo General del Poder Judicial, kommet med kritikk av forslaget. I en ny innstilling som rådet skal stemme over i mars heter det at flere av artiklene i loven er «uproporsjonale» i forhold til den spanske grunnloven.

Det reageres blant annet på at politiet skal få en utvidet rett til å bryte opp forsamlinger i det offentlige rom og at folk skal kunne arresteres for forseelser og mindre lovovertredelser som normalt ikke kvalifiserer til annet enn bøter. Politiet skal på samme grunnlag gis rett til å ransake folk, et punkt rådet mener er for løst behandlet fordi det ikke definerer grensene for hvordan slike ransakelser skal foregå.

Det reageres også på forslaget om at vaktselskaper i samarbeid med politiet skal kunne settes inn mot demonstranter. Regjeringen har parallelt med loven om borgersikkerhet også kommet med et forslag til ny lov om privat sikkerhet som gir de private vaktselskapene en utvidet rett til å forfølge, anholde og ransake folk på åpen gate.

Domstolsrådet har i sin innstilling konkludert med at flere av artiklene i det nye lovforslaget ikke er i harmoni med grunnloven. Dersom innstillingen blir vedtatt vil PP-regjeringen bli forelagt en formell anmodning om å endre eventuelt forkaste forslaget.