Foto: Den katalanske juletradisjonen med tømmerstokken Tió og hyrden som sitter på do kan ved første øyekast virke både rare og banale. De to tradisjonene går imidlertid flere hundre år tilbake i tid og har sine «naturlige» forklaringer.

Tømmerstokken Tió de Nadal er et humoristisk innslag i den katalanske julefeiringen. Sammen med den bæsjende hyrden på huk bak julekrybben Caganer får den folk til å undre seg og trekke på smilebåndet. De to tradisjonene går imidlertid flere hundre år tilbake i tid og kan forstås som en hyllest til naturen og et ønske om fruktbarhet, velstand og lykke i året som kommer.

Julefeiringen med Tió de Nadal «julekubben på norsk» er en hedensk tradisjon, angivelig med røtter helt tilbake til førkristen tid i Spania. Det noe særegne ritualet skal opprinnelig ha vært en hyllest til treet, det vil si veden som skulle brennes og gi varme og lys i vintermånedene. Dette har så utviklet seg til en juletradisjon for barna og feires i dag både privat i katalanske hjem og på skoler og i barnehager.

Det hele starter et stykke inn i desember. Da trekkes en passe stor tømmerstokk eller vedkubbe (tió på katalansk) inn i julevarmen. Stokken får deretter et smileansikt påtegnet (noen ganger også en pipe) og det katalanske hodeplagget Barretina.

Et oppdragende element i feiringen for barna, er å vise omsorg for andre. El Tió får derfor et teppe over seg, så han ikke skal fryse og gis mat i dagene frem til jul. Til gjengjeld får barna noe tilbake. Belønningen for å ha passet godt på El Tió er nemlig at de får godterier og små gaver tilbake.

I dette ligger den pussige delen av feiringen, som har gjort at tradisjonen kan assosieres med den lille katalanske hyrden på marken. Når 1. juledag kommer er tømmerstokken klar til å “bæsje” gavene ut. Dette skjer ved at barna synger Cagatió-sangen (Bæsjetió-sangen) og slår på stokken med en kjepp.

Caga tió
ametlles i torró
no caguis arangades
que són massa salades
caga torrons
que són més bons
Caga tió
ametlles i torró
si no vols cagar
et donaré un cop de bastó
Caga tió!

Sangen som er enkel og har enkle rim er kommet til gjennom barnas feiring av tradisjonen opp gjennom årene. Teksten varierer fra region til region, men handler i korte trekk om hva man vil at tømmerstokken skal «legge igjen» av gaver. Barna vil ha søtsaker som «torrón» og ikke «sild». Silden er for salt. Og dersom Tió ikke bæsjer, «slår vi deg med kjeppen», «bæsj tió!».

Tradisjon tro finner avslutningen sted den 25. desember. I skolesammenheng synges Cagatió tidligere og sammenfaller med semesteravslutning.

 

Den lille «bæsjeren» Caganer

Tømmerstokken Tió oppfattes gjerne som rar og litt banal for utenforstående og kan få så vel voksne som barn til å trekke smilebåndet. Det samme kan sies om gjeteren Caganer (bokstavelig talt «Bæsjeren» på norsk) som tradisjonelt inngår i dekorasjonen når katalanerne setter opp sin julekrybbe.

Vanligvis blir figuren plassert i et hjørne bort fra krybben, på et sted som er mindre fremtredende. Foruten den avslørende posituren kan Caganer (i likhet med Tió) gjenkjennes på sitt hodeplagg, en katalansk barretina.

Hvorfor Caganer er blitt en populær tradisjon, eller når den oppstod, er imidlertid mer usikkert. Enkelte vil ha det til at de første figurene av denne typen dukket opp i julekrybber i det pyreneiske Catalonia og Aragon for flere hundre år siden (angivelig finnes tradisjonen med Caganer også i Portugal og enkelte steder i Italia, samt andre steder i Spania).

Det skal imidlertid ha vært på 1800-tallet at tradisjonen med den bæsjende hyrden fikk utbredelse i katalanske hjem. Mer enn tøysing og erting av kirken, skal dette i dag være ment som et humoristisk innslag uten videre betydning. Tradisjonelt er symbolikken forklart med at avføring er gjødsel for jorden og at Caganer derfor er en velsignet befrukter. En gjeter på huk bak stallen kan således forstås som et symbol på velstand og lykke i året som kommer.

l likhet med Tió har barna stor glede av Bæsjeren. Gjerne er det foreldrene, eller besteforeldrene som spilles et puss, når figuren istedenfor sin tiltenkte plass bak stallen eller i buskene er flyttet frem til begivenhetens sentrum.

Caganer selges i dag på vanlige katalanske julemarkeder i desember. Den finnes også i spesialforretninger og suvenirbutikker rundt omkring i byene, spesielt oppunder jul. I nyere tid er det også blitt populært med «kjendis-caganer», der den bæsjende gjeterfiguren er byttet ut med kjente politikere eller idrettsutøvere som Lionel Messi, Rafael Nadal, Barack Obama, Angela Merkel eller Dronning Elisabeth II.

Mer om julen i Spania: Spanske juletradisjoner

Solident 250×300