untitled-2.jpg

Da Ingrid Marie, Vesla, Hagen flyttet til Spania i 2001, Hadde hun tenkt å legge jazzen på hylla, planen var å slappe av og nyte pensjonisttilværelsen. Men hennes bror, som allerede var bosatt i Torrevieja, ville det ganske annerledes…

Da Ingrid Marie, Vesla, Hagen flyttet til Spania i 2001, Hadde hun tenkt å legge jazzen på hylla, planen var å slappe av og nyte pensjonisttilværelsen. Men hennes bror, som allerede var bosatt i Torrevieja, ville det ganske annerledes…

Vesla Hagen ble født på Lillehammer i 1940, i 1946 sto hun på scenen for første gang i en sangkonkurranse. Det ble førstepremie; solo og kaker på “Maihaugrestauranten”. Siden den gang har det gått slag i slag.

Det var trekkspilleren Reidar Svae som “oppdaget” Vesla, han var naboen hennes hjemme på Lillehammer. Reidar var hekta på Art van Damme, og de to pleide å sitte og høre på jazzplater. Da Vesla var 17 år, hadde de sin første spillejobb sammen.

Plaget musikere   
– Jeg begynte å spille fast med Reidar to ganger i uka på “Maihaugrestauranten”, for 25 kroner kvelden. Da følte jeg at jeg kunne kjøpe hele verden. Så begynte jeg og henge rundt på danserestaurantene, de var det mange av på Lillehammer den gangen. Jeg pleide å plage alle musikerne som var der, jeg maste om å få være med, forteller Vesla, som slutt fikk hun tilslag hos en Oslotrio, hun hadde akkurat fylt 20 år.

– En av musikerne var en damenes venn, og ganske hard på flaska. En gang husker jeg han sa til faren min; ikke vær redd, jeg skal passe på henne jeg. Da fikk han til svar at; da får hun i hvert fall ikke være med. Faren min mente at den eneste som kunne passe på meg, var meg selv, erindrer sangerinnen, som tok seg jobb som hushjelp hos en skipsreder for å spe på inntektene mens hun bodde i hovedstaden.

Tilbake til Lillehammer
En kveld gikk hun ut for å danse på “Restaurant Viking”, plutselig ble hun invitert opp på scenen. Det var suksess, og Vesla ble værende i 17 måneder, nå var hun blitt dansebandsangerinne. Etter at engasjementet ved “Restaurant Viking” tok slutt, var Vesla 4,5 år ved “Studenterkroa” i Storgata. I denne perioden opptrådte hun også mye rundt i svenske folkeparker.

– Så giftet jeg meg og fikk barn, da flytta jeg tilbake til Lillehammer og begynte å synge med Reidar Svaes Kvartett, endelig ble det jazz igjen. Vi hadde en hel masse jobber, det var kjempemoro. I ungdommen hadde jeg vært med å starte Blue Note Jazzklubb, den eksisterer fortsatt den dag i dag, Dølajazz blir blant annet arrangert der. Da jeg fylte 60 fikk jeg gleden av å åpne Dølajazz, det var storband og svære greier, fryktelig stas. Det som ikke var fult så stas, var overskriften på anmeldelsen i “Lillehammer Tilskuer”, den lød; “Evig ung og verneverdig”, har du hørt noe så fælt? Spør Vesla med et smil.
 

Pensjonist i Spania?
Så ble Vesla førtidspensjonert. Hennes bror hadde flytta til Torrevieja, snart tok sønnen samme vei, og mora var nylig gått bort, plutselig hadde hun bare en datter og to barnebarn igjen hjemme i Norge.

– Datteren min sa til meg at jeg også burde flytte nedover på grunn av gikta. Jeg hadde kjøpt meg et hus på Lillehammer etter OL, og en dag stakk jeg bare innom en eiendomsmegler og sa; selg huset mitt, jeg flytter til Spania! Jeg hadde rett og slett ikke råd til å bo hjemme lenger. Nyttårsaften 2001 reiste jeg nedover for godt. Det var fryktelig tungt å dra fra barnebarna, men det har heldigvis gått greit, jeg er jo alltid hjemme hele sommeren og til jul, sier Vesla.

Planen var å nyte en rolig pensjonisttilværelse i Torrevieja, jazzen skulle legges på hylla. Men hennes bror ville det annerledes. Han rykket inn en annonse hvor han søkte etter musikere som trengte en sangerinne, uten at hun visste noe som helst.
– Broren min er PR-kåt på mine vegne. Plutselig ringte en svensk gitarist, Dick Gylander, og sa at han gjerne ville spille med meg, jeg forsto absolutt ingenting, jeg ante jo ikke noe om annonsen. Men jeg tenkte; jeg kan jo prøve, det skader vel ikke å bli med en dag? Så var det å finne frem gamle tekster igjen, og så begynte vi å øve, erindrer Vesla.

Ned med flagget til topps
Comebacket var vellykket. Vesla ble fast innslag på restauranten “Carlos”, sammen med Dick og bandet hans.
– Det var jo meningen at jeg skulle slutte, jeg hadde lagt igjen alt hjemme. Men det var forferdelig moro og synge igjen. Så tenkte jeg at; så lenge noen vil høre på meg, og jeg får betalt i knapper og glansbilder, så er det greit, forteller jazzsangerinnen.

– Men så døde Dick, og opplegget på “Carlos” rakna, da tok britiske Keith Munch og bandet hans over, og vi begynte å spille på “Beach Bar 103”. Keith og Co, har alle spilt med store stjerner hjemme i England, de er veldig proffe, og vi har det utrolig morsomt sammen. Jeg gleder meg som en unge til hver gang vi skal spille, jeg kommer til å holde på en god stund til, målet er å gå ned med flagget til topps, fortsetter hun.
Etter hvert ble “Beach Bar 103” stengt, og i en kort periode spilte Vesla og Keith Munch Band litt her og der, helt til Vesla en dag ble kontaktet av en kamerat av sin sønn, Roy E. Bjørkmann fra Heidi Frisør.

– Jeg kjente Roy fra før gjennom sønnen min, og jeg visste at han var typen som fikk ting til å skje. Da han fortalte meg om Horizonte Plaza prosjektet, sa jeg ja, så klart jeg er med, det var et knallopplegg, og det har blitt en kjempesuksess. Den 3. mai er det slutt for i år, men vi skal forhåpentligvis i gang til høsten igjen, da er alle velkomne, vi har hatt det kjempemoro der oppe, det har vært storveis, forteller Vesla.

Sommerteater
Snart skal Vesla hjem å plukke hvitveis og gå i 17. mai tog, det gleder hun seg forferdelig til. Hun skal være hjemme i hele sommer, men hun skal ikke bare ligge på latsiden, hun skal også spille teater.
– Jeg har vært medlem av “Det Hemmelige Teateret” i Bødalen i 20 år, det er en venn av meg som startet det. Han kjøpte en gammel gård, der har han bygd et topp moderne teater med tre scener, i år er det jubileum, da skal vi spille “Jeppe på Bjerget”, og jeg håper på å få en rolle, sier Vesla, som har fått underholdningsbransjen inn mellom morsmelken, hennes mor var revydronning på Lillehammer i gamle dager, Vesla var alltid med på jobb, da pleide hun å sitte i salen og synge med.

– Vi har det så morsomt ved “Det Hemmelige Teater”, til å begynne med var det så hemmelig at alle journalister ble jagd, men nå er det blitt mer åpent. På sommeren har vi som regel en uke hvor vi spiller forskjellig teater hver dag, da øver vi fra morgen til kveld, det er litt av et show. Vi har hatt gjesteopptredener med mange kjente skuespillere, alle har vært overveldet over stedet, blant annet Helge Jordal, avslutter den “evigunge” jazzsangerinnen, som til høsten skal tilbake til Spania, der har hun nettopp flyttet inn i ny leilighet, midt i sentrum av Torrevieja.  
 

Escandinavia Electricidad