apartamento-en-guardamar-del-segura-en-alquiler-larga-temporada-2007080107393649_0.jpg

Langs Middelhavet 35 kilometer sør for Alicante ligger Guardamar del Segura, bedre kjent som bare Guardamar. Kommunen, hvis økonomi tradisjonelt har vært basert på jordbruk og fiske, har tiltrukket seg en betydelig internasjonal befolkning de siste 30 årene.

Langs Middelhavet 35 kilometer sør for Alicante ligger Guardamar del Segura, bedre kjent som bare Guardamar. Kommunen, hvis økonomi tradisjonelt har vært basert på jordbruk og fiske, har tiltrukket seg en betydelig internasjonal befolkning de siste 30 årene.

Guardamar kommune hadde 18.132 innbyggere, hvorav 36,1 % var av utenlandsk opprinnelse, ifølge tall fra Spanias nasjonale institutt for statistikk (INE) for 2008. Bebyggelsen er konsentrert rundt utløpet av elven Segura, i tillegg til at det bor en del innbyggere innlands i El Campo de Guardamar.

Guardamar er den sørligste kommunen i Spania hvor det valenciansk språket er i bruk, og den regionale dialekten er kommunens offisielt språk sammen med kastiljansk. I dagliglivet har imidlertid førstnevnte språk tapt terreng de siste 20 til 30 årene. I 1991 viste en undersøkelse at 41,8 % av befolkningen behersket valenciansk muntlig, mens bare 20,5 % kunne lese det.

Historie
Det er gjort en rekke arkeologiske funn som bekrefter bosetninger både i forhistorisk tid og i antikken i området som i dag er avgrenset som Guardamar kommune.  Kjente Middelhavssivilisasjoner som Iberere, fønikere, grekere og romere har alle satt spor etter seg.

Etter noen hundre år under maurisk styre, grunnla Alfons X den Vise den lille landsbyen Guardamar i 1277. Opprinnelig lå den første kristne bosetningen på høyden ved festningen El Castillo de Guardamar, som ble oppført på første halvdel av 1100-tallet.

Ifølge Torrellasavtalen – Sentencia Arbitral de Torrellas – ble Guardamar underlagt det valencianske kongedømmet – Reino de Valencia – i 1304. I perioden fra slutten av det 14. til det 17. århundre vekslet området i stor grad på å være kontrollert av Orihuela og Castilla.  

Utover 1700-tallet opplevde Guardamar, i likhet med alle andre steder i Vega Baja, en stabil vekst både hva befolkning og økonomi angikk. Oppturen var i all hovedsak basert på jordbruk. I 1770 ble Guardamar adskilt fra Rojales og etablert som egen kommune.  

I 1829 ble hele gamlebyen utslettet av et kraftig jordskjelv som også krevde et høy antall menneskeliv. Etter skjelvet begynte gjenoppbygningen av ”det nye Guardamar”. Siden den gang har utviklingen fulgt befolkningstilveksten. I dag fremstår Guardamar som en moderne landsby, som har visst å ivareta sine historiske tradisjoner.  

Økonomi
Fiske, jordbruk og saltutvinning har tradisjonelt vært drivkreftene i økonomien i Guardamar. Et av områdets mest særskilte trekk er den utstrakte dyrkingen av ñora, en søt pepperfrukt, som har sin opprinnelse i Murciaregionen litt lenger sør.

Ellers har alltid rekefiske stått sterkt. I dag har imidlertid turismen tatt over som viktigste inntektskilde. Det har gitt rom for en oppblomstring for byggebransjen og serviceyrkene, som har vært viktige dynamoer den lokale utviklingen. Den industrielle produksjonen i kommunen begrenser seg til en mindre bilbatterifabrikk.

Furuskogen
Den 800 hektar store furuskogen – ”La Pinada de Guardamar” – er basert på et banebrytende miljøeksperiment med å forsøke å hindre bevegelige sanddyner å spre seg. Omfattende planting av blant annet furu, palmer, sypresser og eukalyptus har klart å slå tilbake forørkningen.

Det har alltid vært mye tett furuskog i Guardamarområdet. Men på grunn av manglende gjenplanting etter at krigsskipproduksjonen eskalerte utover på 1700-tallet, var det på et tidspunkt ikke nok trær igjen til å regulere sanddynene.

I 1886 begynte sanden og innvadere den nordlige delen av bebyggelsen. I desember året etter ble det gitt kongelig klarsignal til å rekonstruere ”La Pinada de Guardamar”. Det prestisjetunge oppdraget gikk til ingeniøren Fransisco Mira y Botella. Mer enn 600.000 furuer og flere titalls tusen eukalyptustrær og palmer ble plantet i en periode på drøye 30 år.

Noen severdigheter
Det historiske utgravningsstedet – El yacimiento arqueológico de Cabezo Lucero – mellom Guardamar og Rojales kan anbefales for den med interesse for fortiden. Det var der arkeologer fant den iberiske bysten La Dama de Guardamar, som har tydelige likhetstrekk med La Dama de Elche, den 22. september 1987.

Ciudad portuaria fenicia La Fonteta, beliggende tett inntil utløpet av Segura, er et arkeologisk utgravningssted basert på restene av det som kan ha vært en av fønikernes største byer ved Middelhavet, La Fonteta.  Bosetningene er datert til det 8. og det 7. århundre før Kristus.

La Rábida Califal de las Dunas de Guardamar fra det 10. århundre, situert en kilometer nord for sentrum av Guardamar, er Spanias eldste Rábida (spansk navn på en spesiell type muslimske festningsanlegg). Ruinene ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1984.

Castillo de Guardamar rager på en høyde i utkanten av dagens sentrum. Festningen, hvis eldste del er av maurisk opprinnelse, ble kraftig rasert under jordskjelvet i 1829. Før den tid bodde mesteparten av Guardamars befolkning innefor forsvarsanleggets tykke murer. Store deler av Castillo de Guardamar er i per i dag gjenkonstruert.

Hver søndag er det marked i Campo de Guardamar. Det såkalte sitronmarkedet, veien til markedsplassen går gjennom en sitronplantasje, er et svært populært møtested for nordmenn fra hele det sydlige Costa Blanca. Markedet i seg selv skiller seg ikke spesielt ut fra andre markeder.   

Guardamar kommune har en 11 kilometer lang kyststrekning, dominert av innbydende sandstrender. Helt opp mot Elche i nord ligger nudiststranden la Playa de Los Tusales. Etter Seguras utløp følger la Playa de los Viveros, La Playa Babilonia, la Playa Centro, la Playa de la Roqueta, la Playa del Moncayo, la Playa del Campo og la Playa de las Ortigas, som strekker seg videre inn i Torrevieja kommune.