Foto: Noria de Pando, det ene av de to møllehjulene i Los Desamparados i Orihuela. Hjulene inngår i vanningsanlegget som ble bygget av maurere en gang mellom år 700 og 900. Dagens konstruksjon av hjulene er fra 1700-tallet.

Den opprinnelige konstruksjonen ble laget av maurerne etter at de migrerte til deler av den iberiske halvøya på 700-tallet. I 2017 annonserte kommunen at de gamle tvilling-møllene i Orihuela skulle restaureres, men ingenting har skjedd og forfallet er nå dramatisk.

Orihuela kommune overtok da eierskapet fra bøndenes vannråd, Juzgados de Aguas. Men kommunen har ikke gjort noe som helst og denne unike delen av Orihuelas historiske arv er et lite hyggelig syn. Anlegget er dekket av grafitti og fylt opp av store mengder søppel og plastikk.

At anlegget ikke har blitt prioritert må også ses i lys av kommunens ambisjoner om å inkluderes i UNESCOs liste over verdensarv. I 2017 begynte man å snakke om søke om å få tvillingmøllene inkludert. Av formelle grunner kan en søknad først leveres i 2022. Kommunen er allerede fokus for negativ oppmerksomhet etter at kommunen fra motorveien har skiltet avkjørselen til Orihuela med UNESCOs logo, til tross for at det ikke finnes noen minnemerker som har oppnådd denne status.

Hjulene inngår i et sinnrikt system for vanning av jordene syd på Costa Blanca som ble bygget av maurere for over tusen år siden.
Blant annet er det gjennbruke av vannet fra elven Segura som gjør anlegget spesielt. Ved hjelp av et system av kanaler, diker og møllehjul føres vannet tilbake i sirkulasjon slik at det kan brukes på nytt til de samme jordene. Dette var viktig for det tørre klimaet langs Middelhavet, der vann tradisjonelt har vært en mangelvare.

Etter at maurerne ble kastet ut av Spania, de siste på slutten av 1400-tallet, ble vanningsanlegget beholdt. Flere av kanalene er i bruk den dag i dag. Det kanskje mest kjente elementet er møllehjulene i Los Desamparados i Orihuela (Las norias de Los Desamparados).

Orihuela bløffer om historisk arv

Maurisk vanningsanlegg i Orihuela kan bli Unesco-arv

Taxfiscal 300×250