Resultatet av Spanias fortsatt relativt nye eksperiment med koalisjonsregjeringer er at man igjen må holde nye valg og sosialistene i PSOE regjerer fortsatt over en stat som drives med de konservatives budsjett fra 2017.

Det blir nye nasjonale valg i Spania 10. november. Meningsmålinger har vist at PSOE og Sánchez vil kunne øke sin oppslutning ved ett nytt valg. Samtidig som Podemos muligens taper oppslutning etter at de i praksis har plassert seg selv på utsiden av en mulig venstre-koalisjon.

Den spanske storavisen El Mundo’s karikaturtegner «Ricardo» publiserte denne kommentaren dagen etter avstemningen hvor PSOE feilet etter manglende støtte fra Podemos som stemte blankt.
Den spanske storavisen El Mundo’s karikaturtegner «Ricardo» publiserte denne kommentaren dagen etter avstemningen hvor PSOE feilet etter manglende støtte fra Podemos som stemte blankt.

PSOE fikk flest stemmer ved det siste valget 28. april men ikke nok til å sikre flertall i det spanske parlamentet hvor det er 350 plasser. Denne våren og sommeren har man sett statsminister Pedro Sánchez halvhjertede forsøk på å hente støtte hos venstre-radikale Podemos. Sánchez vist veldig lite apetitt på et nært samarbeide med Podemos som av mange ses på som upålitelige med helt urealistiske krav. PSOE-forsøkte lenge å få Podemos til å støtte en PSOE-regjering men ville ikke godta kravene om å gi Podemos-leder Pablo Iglesias en minister-post. Når PSOE kastet inn kortene og lyste ut nye valg svarte Iglesias med å legge skylden på statsminister Pedro Sánchez som han kalte «arrogant med forakt for demokratiske fundamentale regler».

PSOEs forsøk på å hente støtte fra sentrum-høyre partiet Ciudadanos førte heller ikke frem.

En rekke offentlige institusjoner, blant dem sykehus, skoler og universiteter, har store problemer grunnet manglende budsjetter. Den spanske stats byrå for statistikk har måtte justere ned veksten i det spanske nasjonalproduktet (BNP) fra 2.6 til 2.4% for året som gikk. Samtidig ser man en oppbremsing i byggesektoren, hvor mye av årsaken er usikkerheten rundt økonomien så lenge det ikke finnes noen styredyktig regjering i Madrid.

Finanskrise, korrupsjon og Katalanske nasjonalister

Spanjolenes nye eksperiment med koalisjoner og mindretalls-regjering er en konsekvens av den endeløse korrupsjonen man lenge har sett i Partido Popular og den frustrasjon med måten Spania lenge har blitt styrt. Finanskrisen slo ekstra hardt ut i Spania og man så da velgerne som tidligere hadde stemt på enten PSOE eller Partido Popular søke nye alternativer. PP har lenge blødd i begge ender i det tradisjonelle velgere gikk både til høyreekstreme VOX og mot sentrum til Ciudadanos. PSOE havnet i samme situasjonen og har mistet oppslutning til venstre-populistene Podemos som vant mye oppslutning på deres krav om at det ikke skulle kuttes i budsjettene til tross for store statlige underskudd.

Nasjonalismens fremvekst i Katalonia har samtidig motivert det ekstreme høyre og skapt problemer for f.eks. Podemos. Sistnevnte har vist langt større “forståelse” for de katalanske nasjonalistenes metoder og krav til selvstyre og seperasjon fra Spania.

Partido Popular vant det nasjonale valget 20. desember 2015 men fikk ingen styredyktig regjering. Valget var i spansk sammenheng historisk da det markerte slutten på det politiske duopolet hvor PP og PSOE har byttet på makten siden diktaturets fall etter general Francos død i 1975.